Nyere gjennomføringsmodellers påvirkning på fremdriftsplanlegging og produktivitet i norsk byggebransje

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler nyere gjennomføringsmodellers påvirkning på fremdriftsplanlegging og produktivitet i norske byggeprosjekter. Utgangspunktet for arbeidet har vært byggenæringens langvarige, negative produktivitetsutvikling til tross for et stort potensial for økt verdiskapning. Problemstillingen for masteroppgaven har vært: Kan nyere gjennomføringsmodeller innenfor byggebransjen legge forholdene til rette for effektiv fremdriftsplanlegging og/eller økt produktivitet? For å finne svar på problemstillingen har det blitt utført 21 intervjuer med 15 forskjellige bygg- og anleggsbedrifter, én casestudie av et amerikansk konstruksjonsselskap og en dyptgående litteraturstudie. Intervjuobjektene er ressurspersoner fra ulike stillinger innenfor byggebransjen, som alle har belyst problemet med relevant og oppdatert informasjon. Masteroppgaven har sett på hvilke gjennomføringsmodeller byggebransjen i dag benytter, hvordan fremdriften i byggeprosjekter planlegges og konsekvenser ved innføringen av såkalte ”samarbeidsmodeller”. En annen sentral del av oppgaven har vært å undersøke hva som ligger bak den negative produktivitetstrenden. Slik berøres mange områder som kan være interessante for videre studier og forskning. Et av hovedfunnene i oppgaven er at beste valg av gjennomføringsmodell synes å kunne avgjøres utfra størrelsen og kompleksiteten ved byggeprosjekter. § Store og mellomstore oppdrag med mange involverte aktører har behov for fremdriftsplanlegging med stor grad av samarbeid mellom prosjekterende og utførende. Følgelig vil nyere gjennomføringsmodeller her være fordelaktig. § Små oppdrag med relativt få involverte aktører anses som rutine, og det mest tidseffektive alternativet er tradisjonelle gjennomføringsmodeller og planlegging med lav grad av samarbeid i prosjekteringsarbeidet. Et annet hovedfunn er at samtlige av intervjuobjektene ser potensielle fordeler med tillitsbaserte samarbeidsmodeller ovenfor dagens konfliktbaserte. Oppgaven finner at implementeringen av nyere gjennomføringsmodeller skaper evne til og arenaer for samarbeid. Slik oppnås eierskap til prosjektet, ansvarliggjøring av byggeprosjektets aktører og mer pålitelige fremdriftsplaner. På tross av bransjens generelt positive innstilling ses det få tendenser til helhjertet satsing på samarbeidsmodeller. Dette gir grunn til å konkludere med at byggebransjen i dag er i en vedvarende lock-in situasjon hvor det kreves en betydelig innsats fra alle parter for å realisere potensialet for økt verdiskapning. Et siste funn er at de nåværende produktivitetsmålingene utarbeidet av SSB portretterer et overdrevent bilde av næringens produktivitetsnedgang. Det fastslås at byggenæringen per i dag ikke har gode, lett tilgjengelige måleindikatorer for produktivitet på bedrift-, prosess- og prosjektnivå. Det er god grunn til å anta at samarbeidsmodeller vil resultere i økt produktivitet, men antakelsen kan verken bekreftes eller avkreftes da produktivitet foreløpig ikke måles tilstrekkelig.