'Stabiliteten på tillit i lys av stor usikkerhet: innvirkninger på tillit under Covid-19 pandemien' –Den norske konteksten

Abstract

Temaet for denne oppgaven er stabilitet i tillit til myndighetene og tillit til deres håndtering av Covid-19-pandemien i Norge. Hensikten har vært å se om det har vært endringer, og i hvilken sammenheng disse endringene har skjedd, med særlig fokus på usikkerhet og affekt (emosjonelle responser).

Det teoretiske grunnlaget er basert på institusjonell tillit, stabilitet i tillit over tid og faktorer som kan påvirke tilliten og dermed påvirke stabiliteten. Disse faktorene er satt til usikkerhet og påvirker.

Ved å bruke data fra undersøkelser hentet fra Helsedirektoratet har jeg fått full oversikt over hele tidsperspektivet pandemien har pågått. Disse dataene sees og presenteres i sammenheng med en tidslinje som viser pandemiens forløp i lys av krisehåndtering, det vil si de viktigste endringene i regler og forskrifter under pandemien.

Konklusjonen er at stabiliteten i tilliten til myndighetene under Covid-19-pandemien viser seg å være stabilt høy generelt, men det er tendenser til en liten, men stabil nedgang i tilliten over tid. Høye nivåer av usikkerhet forsterker imidlertid i mange tilfeller følelsen av risiko og fremmer følelsesmessige reaksjoner, som bekymring for å bli smittet, for eksempel. Mens man kan argumentere om affekt spiller en så viktig rolle i forhold til tillit, at man kan stille spørsmål ved om man faktisk måler tillit eller affekt, argumenterer jeg for at tillit og affekt, spesielt i krise, ikke bør ses separat fra den andre .

The theme of this thesis is stability of trust in the government and trust in their management of the Covid-19 pandemic in Norway. The purpose has been to see if there have been any changes, and in what context those changes have occurred in, with a particular focus on uncertainty and affect (emotional responses).

The theoretical foundation is based on institutional trust, stability of trust over time and factors that can influence trust and thereby affect stability. These factors are set to uncertainty and affect.

Using data from surveys retrieved from the Norwegian Health Directorate has enabled me to get a full view over the whole time-perspective the pandemic has been in progress. These data are viewed and presented in the context of a timeline which shows the course of the pandemic in light of crisis management, that is the most significant changes in rules and regulations during the pandemic.

The conclusion is that the stability of trust in government during the Covid-19 pandemic shows to be stably high in general, however, there are tendencies of a small, yet stable decline in trust over time. High levels of uncertainty, however, amplifies in many cases the feeling of risk and promotes emotional responses, like worry to get infected, for example. Whereas one can argue if affect plays such an important role in relation to trust, that one can question whether or not one is actually measuring trust or affect, I argue that trust and affect, particularly in crisis, should not be viewed separate from the other.