| dc.description.abstract | Hybride trusler er et begrep som er vanskelig å definere og avgrense nøyaktig. Likevel er det liten tvil om at komplekse, sammensatte trusler som rettes mot et bredt spekter av samfunnsfunksjoner kan påvirke og ramme både stats- og samfunnssikkerhet, viktige sektorer og enkeltvirksomheter.
Norsk petroleumsvirksomhet har stor betydning, både i kraft av å være en vesentlig bidragsyter til norsk økonomi, men også i forhold til energileveranse og -sikkerhet for andre nasjonalstater. Hvordan petroleumssektoren oppfatter sin egen rolle i forhold til et hybrid trusselscenario, og i hvilken grad virksomhetene kan legge til rette for å opprettholde sine aktiviteter og drift under slike krevende og komplekse betingelser, danner utgangspunkt for denne studien.
Studien er både basert på en empirisk del, der data er samlet inn gjennom informantintervjuer med et representativt utvalg personer fra norsk petroleumsvirksomhet. Disse empiriske dataene benyttes som grunnlag for å beskrive og drøfte hvilken oppfatning sektoren har av hybride trusler, og hvordan de ser sin egen rolle. Studien er videre teoriutforskende; de empiriske dataene drøftes og vurderes i forhold til det teoretiske Resilience Engineering-perspektivet og virksomhetenes evne til å opptre på en resilient måte beskrives ut fra dette perspektivet. Videre drøftes rolleforståelsens betydning for virksomhetenes evne til å opptre på en resilient måte ut fra organisasjonsteori, og hvilke premisser som ligger til grunn i Resilience Engineering-perspektivet.
Studien gir to primære konklusjoner: Virksomhetene i petroleumssektoren tar bare i liten grad hensyn til betydningen av komplekse og sammensatte sektoroverskridende trusler og trusler på samfunnsnivå. I stedet fokuserer de på å beskytte sin egen virksomhet mot enkelthendelser. Større trusler som er rettet mot sektor- eller samfunnsnivået oppfattes som myndighetenes ansvar, og virksomheter i petroleumssektoren vil ikke ta på seg en rolle eller ansvar her.
Dersom petroleumssektorens rolle i samfunnssikkerhet begrenses til å kun omfatte deres evne til å opprettholde normal drift, forutsetter det at sikkerhetsmyndighetene i større grad må dele konkret informasjon om hvilke potensielle indikatorer som har betydning og gir mening for virksomhetene å overvåke i forhold til egen funksjonsevne og -tilstand. Et ansvar og en rolle for samfunnssikkerhet som går ut over dette krever at det reguleres mer spesifikt gjennom lovverket. | |
