LCA i bygningsbransjen - en studie av takkonstruksjoner

Abstract

Som et svar på verdens økende klimautfordringer har byggebransjen tatt i bruk stadig flere miljøverktøy for å minimere driftens utslipp av ulike miljøskadelige stoffer. Bruken av livsløpsanalyse (LCA) for vurdering av byggematerialer er en av disse verktøyene, og har i de senere år særlig blitt tatt i bruk i forbindelse med miljøsertifisering gjennom BREEAM NOR. Denne oppgaven har i samarbeid med Kruse Smith vurdert LCA som prosjekteringsverktøy gjennom en analyse av to ulike takkonstruksjoner for det planlagte Arkivenes Hus i Stavanger. En oppbygning av stålprofiler isolert med steinull er sammenlignet med hulldekker i betong isolert med ekspandert polystyren (EPS). Analysen har bedømt de ulike materialenes utslipp av ulike miljøfiendtlige stoffer.

Fra resultatene fremgår det at stålkonstruksjonen er det mest miljøvennlige alternativet, dersom transport av materialer utelukkes. Studiene i oppgaven peker imidlertid på at disse i størst mulig grad bør inkluderes i regnskapet. I så fall vil hulldekkene være det beste alternativet med hensyn til global oppvarming og forsuring. Stålkonstruksjonen bærer preg av at anvendte materialer fraktes over store avstander. For hulldekkene viser analysen at betong er den største bidragsyteren til forurensende utslipp. Derfor kan en mer miljøvennlig produksjonsprosess for betong bidra i stor grad til reduksjon av miljøpåvirkningen fra dette alternativet.

LCA som prosjekteringsverktøy drar nytte av grundig analysering av ulike faktorer. Måten man vurderer hele livsløpet i detalj sørger for at man får god kjennskap til de ulike påvirkningene, og man slipper problemforskyvning. Dersom datagrunnlaget er godt nok kan man lære seg det som er å lære om miljøutslipp fra et produkt eller produksjonsprosess. Nettopp dette er imidlertid også noe av svakheten til verktøyet. Den tidvis sviktende miljødokumentasjonen som finnes for ulike produkter gjør at man ikke alltid kan være helt trygg på resultatene fra en LCA. Samtidig er tendensen for anskaffelse av nye miljødeklarasjoner (EPD) for byggematerialer de senere år mer positiv. Det er all grunn til å tro at datagrunnlaget for fremtidige analyser bare vil bli bedre, og at dette vil kunne bidra til en mer miljøvennlig byggeprosess.