| dc.description.abstract | Denne oppgaven har satt søkelys på oppfølgingen av helhetlige risiko og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommuner rettet mot et bestemt fylke. Kommunene har gjennom kommunal beredskapsplikt et ansvar for befolkningens sikkerhet og trygghet. Basert på forskriften om kommunal beredskapsplikt er derfor kommunene pålagt et ansvar rettet mot samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid, der en av oppgavene deres vil være å utarbeide en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse. Uavhengig om det er et krav for en kommune å ha en helhetlig ROS-analyse, kan det fortsatt oppstå utfordringer når det kommer til planverket. Her vil oppfølgingen av helhetlig ROS være nødvendig for å kunne klare å være godt nok beredt på en uønsket hendelse som kan kunne inntreffe kommunen.
Problemstillingen og forskningsspørsmål til denne oppgaven har som mål å se på om oppfølgingen av helhetlig risiko og sårbarhetsanalyser, der problemstillingen og forskningsspørsmål er formulert på følgende måte:
Hvordan er oppfølgingen av helhetlig risiko og sårbarhetsanalyser i kommuner, og er det behov for endring så analyser får ut potensialet sitt?
1. Hvordan følges de helhetlig ROS-analysene opp i kommunene?
2. Hvilke faktorer påvirker oppfølgingen av analysene?
3. Hva kan gjøres for å styrke oppfølgingen?
Forskingsspørsmål 1 presenterer et innblikk i hvordan arbeidet med oppfølging ble gjennomført i kommunene der man antyder at det er varierende, på grunnlag av at 35% av kommune sine helhetlige ROS-analyser ikke har med forsalg til nye tiltak eller oppfølging. Det var 65% av kommunene som inkluderte forsalg til nye tiltak eller oppfølging, og på grunnlag av kommentarer fra informanter fikk man et innblikk i at noen av kommunene har et bevist fokus på kontinuerlig forbedring. På den andre siden får man ikke det inntrykket når det kommer til saker som blir tatt opp i kommunestyret, der det var 38% av kommunene som hadde tatt opp saker relatert til helhetlig ROS i perioden 2019-2022.
I forskingsspørsmål 2 kom det frem fra intervjuer med informanter at faktorer som mangel på bevissthet, kommunesammenslåing, politiske prioriteringer, stramme budsjett og tid til rådighet på mange måter har hatt sine påvirkninger på oppfølgingen av helhetlige ROS-analyser i de respektive kommunene.
Det ble i forskningsspørsmål 3 fremlagt punkter som blant annet ble presisert av informantene, som kan være med på å styrke oppfølgingen, deriblant forbedre bevisstheten gjennom organisasjonen, hyppigere tilsyn angående kommunal beredskapsplikt, bedre øvingskultur og betydeligere opplæring av kommunale ledere, var noe som ble påpekt.
For å kunne besvare problemstillingen var det høyst aktuelt å ta frem teorier fra fagfeltet som innebærer rammeverk for risikostyring, prosesser innenfor risikostyring og en modell for sikkerhetsstyring. Disse drar frem viktige elementer, spesielt når det kommer til hva som kreveres for å kunne få et optimalt arbeid innenfor styring av risiko og samfunnssikkerhet.
Gjennom intervjuer med aktuelle informanter fra kommuner, gjennomgang av helhetlig ROS-analyser og referater fra kommunestyrer, har jeg kunnet vurdere om saker relatert til helhetlig ROS blir tatt opp i kommunene. Dette har resultert i et datagrunnlag for å svare på problemstillingen til oppgaven.
Den innsamlende dataen har videre blitt presentert og diskutert opp mot teorier innenfor risikostyring og samfunnssikkerhet, med den hensikt å diskutere rundt datafunnene fra kommunen og se hvordan disse kan være med å forbedre arbeidet kommunene har med tanke på oppfølging av helhetlig ROS-analyser.
Her viser det seg at flertallet av kommunene jeg som forsker fikk innsyn til, har inkludert forsalg til nye tiltak og oppfølgingsplan, men at det ikke er alle som hadde dette med i sitt planverk, noe som er verdt å bemerke. Et annet datafunn som vil være med å svare på problemstillingen, var ut ifra mine datafunn at det kun var 38% av kommunene som hadde tatt opp saker i kommunestyret relatert til helhetlig ROS i perioden 2019-2022. Selv om 41% av kommunen har helhetlig ROS fra perioden 2014-2017, er det fortsatt oppsiktsvekkende begrenset med saker som er blitt tatt opp i kommunestyrene.
Selv om noen av kommunene i undersøkelsen viser et positivt arbeid når det kommer til oppfølging både gjennom deres helhetlige ROS-analyser og kommentarer som informantene uttrykker, er det fortsatt behov for endring i flere av kommunene. Det området det bør fokusers mest på i fremtiden vil være å endre bevisstheten med søkelys på kontinuerlig forbedring når det angår oppfølging av helhetlig ROS-analyse i en kommune.
En helhetlig ROS-analyse kan være gjennomført på en så tilfredsstillende måte som overhodet mulig, men om det ikke er en systematisk tankegang og bevissthet gjennom hele organisasjonen relatert til oppfølging av helhetlig ROS, vil man kunne streve med å få ut analysen sitt fulle potensiale. | |
