Varsleren, en avgjørende ressurs for suksess?

Abstract

Formålet med oppgaven, har vært å sette fokus på hensiktsmessighet og mulige gevinster ved bruk av gode avviks- og varslingsrutiner i samfunnskritiske etater. I oppgaven pekes det på både et teoretisk og empirisk grunnlag, som tilsier at gode avviks- og varslingsrutiner er viktige i arbeidet rundt risikostyring, og at risikostyring i seg selv er viktig verktøy for å kunne ta gode beslutninger.

For å videre eksemplifisere risikostyrt bruk av avviks- og varslingshåndtering, er det vist til teori rundt såkalte høypålitelige organisasjoner (HRO), og egenskapene disse typisk vektlegger for å sikre drift og tjenesteytelser i store, komplekse og tett koblede organisatoriske systemer.

Det er tatt utgangspunkt i politiet som eksempel på en stor og kompleks samfunnskritisk etat, og det vises blant annet til et case, hvor nettopp varsleren, er den som gjennom påpekning av viktige avvik i virksomheten, bidrar til læring og videreutvikling av politiet som organisasjon, og således utgjør en viktig ressurs i virksomheten.

Som en del av konklusjonen, peker oppgaven på et mulig behov for å få ledere til å fokusere mer på gevinstene fra varslinger av avvik, for på den måten å motivere og øke interessen blant ledere for tilrettelegging til rapportering av avvik. Oppgaven foreslår at en mer målrettet og verdibasert avvikshåndterings- og risikostyringspolitikk, i større grad vil kunne bidra til en forbedring av organisasjonen og tjenestene som blir utført, utover de minste krav lovgivning setter til avvikshåndtering og risikostyring ut i fra kun arbeidsmiljømessige hensyn. Målet er således et mer proaktivt og framtidsrettet fokus på hva avviks- og varslingssystemene kan bidra med.

Til sist peker oppgaven, ut i fra casene som er brukt, på et mulig behov for et kunnskapsløft blant enkelte toppledere i samfunnskritiske etater, hvor følgende tema er sentrale: vektlegging av enhetlig informasjonsformidling til organisasjonen, lære organisatorisk kommunikasjon (blant annet for å kunne verifisere forståelse og aksept for system-rammene blant ansatte), kulturforståelse i forhold til avviks- og varslingsmekanismer, bruk av risikostyring som verktøy og metode.