Hvordan opplever sykepleiere i to ulike organisasjonsmodeller i sykehjem sin arbeidssituasjon?

Abstract

Det er mangel på sykepleiere i samfunnet, og spesielt merkbart er dette i kommunehelsetjenesten. De er vanskelig å rekruttere og av de som jobber i sykehjem er det en stor andel som ønsker å slutte. Det etterlyses alternative måter å organisere personal ressursene på for bedre utnyttelse av fagkompetansen. Denne studien har undersøkt hvordan sykepleiere i to forskjellige organisasjonsmodeller i sykehjem opplever organisering av arbeidsoppgaver, jobbmotivasjon og mening i arbeidet. Det er gjort en kvalitativ komparativ case studie med to case, ett sykehjem med stabsorganisering av sykepleiere, og ett case med tradisjonell organisering av sykepleier i avdelingen. Studien baserer seg på data innhentet fra åtte sykepleiere i de to modellene, og deres opplevelser av organisering av arbeidsoppgaver og jobbmotivasjon. Formålet med oppgaven er belyse eventuelle forskjeller, og om mulig forklare funnene i lys av teori om organisasjoner, motivasjon og studier gjort på sykepleieres trivsel i sykehjem. Det teoretiske perspektivet er organisasjonslære, og motivasjonsteoriene jobb karakteristikk teorien til Hackman og Oldham og selvdetermineringsteorien til Deci og Ryan. Det rettes særlig fokus på kompetanse, tilhørighet og autonomi. Studier gjort spesifikt på sykepleieres motivasjon og trivsel i arbeidslivet er også benyttet. Resultatene viser at det er tydelige forskjeller mellom de to sykehjemmene på hvorvidt sykepleierne opplever at de får brukt kompetansen sin, på hvordan de opplever mestring i hverdagen, deres opplevde autonomi, motivasjon og om de føler de har mulighet til å yte god sykepleie. Samtidig viser funnene at det er liten eller ingen forskjell når det kommer til opplevd tilhørighet og anerkjennelse eller om jobben oppleves meningsfull, og en kan tenke seg at begge organisasjonsformene legger til rette for at disse motivasjons aspektene er innfridd. Funnene bekrefter i stor grad motivasjonsteoriene som er brukt, og viser at ledere i sykehjem som ønsker motiverte sykepleiere bør vurdere tiltak som forsterker følelsen av opplevd autonomi, sørger for at de får mulighet til å benytte seg av kompetansen sin, og organiserer arbeidet slik at de kan kjenne på mestring i hverdagen.

There is a shortage of nurses in society, and this shortage is especially challenging for the primary health care sector. This sparsity makes the recruitment of nurses difficult, and nursing homes also struggle with a high proportion of nurses that harbor an intention to leave their jobs. There is a need to look at alternate ways of organizing these human resources to better preserve their professional competence. This study has investigated how nurses perceive the organisation of their tasks, their work motivation, and sense of meaning at work in two different organisational models in nursing homes. This study consists of a qualitative comparative case study of two cases, one a nursing home with traditional organisation of combined professions, and the other a nursing home with nurses organised in a detached team. The study is based on eight interviews of nurses from these two models. The subject of the interviews was the nurses’ own experiences of the organisation of tasks and their work motivation. The purpose of this paper is to identify potential differences and, if possible, link these findings to existing theory on organisations, motivation and studies concerning nurses’ wellbeing and contentedness in nursing homes. The theoretical perspective is organisational theory, and the motivational theories Job Characteristic Theory by Hackman and Oldham, and Self-determination Theory of Deci and Ryan (with special consideration given to competence, relatedness and autonomy). Research previously done on nurses’ motivation and work contentedness in nursing homes is also used. The results indicate clear differences between the two nursing homes and how the nurses perceive the opportunities to use their professional competence, their sense of accomplishment in their daily work, their perceived feeling of autonomy, their motivation, and their belief in whether they are given the opportunity to provide good enough service to their patients. On the other hand, the results indicate little or no differences in the areas of the nurses’ sense of belonging, whether they feel recognition, and their perception of their work as meaningful. This indicates that both organisational models accommodate these motivational aspects. These findings largely confirm the organisational and motivational theories used and demonstrate that nursing home managers should consider measures that enhance their nurses’ sense of autonomy, allow them to make use of their competence and feel a sense of accomplishment at work.