Helsesykepleiers erfaring med forebygging av fedme hos barn i barneskolen: En kvalitativ studie

Abstract

Studiens hensikt var å utvikle kunnskap om hvordan oppfølgingen av overvekt og fedme blant barn i barneskolen erfares av helsesykepleier, og at denne kunnskapen skal kunne brukes til å utvikle et forbedret tilbud til barn med overvekt og fedme og deres familier. Studien har en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming, og kvalitativ innholdsanalyse av Graneheim og Lundman ble valgt da denne analysemetoden åpner opp for tolkning av helsesykepleiers erfaringer. Studiens resultater viste at helsesykepleier tok ansvar i oppfølgingen av overvekt og fedme til barn, og arbeider etter de nasjonale retningslinjene. Helsesykepleierne viste omsorg i oppfølgingen, og de anså overvekt og fedme som et sårbart tema både for barna og foreldrene. Oppfølgingen var i tillegg preget av barrierer som mangel på tid, ressurser og tverrfaglig samarbeid. Helsesykepleierne opplevde det utfordrende å formidle resultatet av målingen til foreldrene. Flere av helsesykepleierne formidlet derfor resultatet digitalt. Denne kommunikasjonsformen ble beskrevet som tidseffektivt og førte til at helsesykepleier unngikk den umiddelbare negativt emosjonelle reaksjonen fra foreldrene. Med det resultat at færre foreldre tok kontakt med helsesykepleier for oppfølging. Helsesykepleier sin unike posisjon til å hjelpe barn og deres familier når det gjelder overvekt og fedme forutsetter at helsesykepleier våger å ta opp temaet i en dialog med foreldrene. Ved at helsesykepleier aksepterer og utforsker foreldrenes følelser og bekymringer kan det muligens føre til færre negative reaksjoner fra foreldrene. På den måten kan helsesykepleier komme i posisjon til å hjelpe foreldrene og dermed hjelpe barnet til bedre helse.

Purpose This study aims to develop knowledge on how the follow-up regarding overweight and obesity among children in primary school is experienced by the public health nurse. Methods 9 PHNs were interviewed. 1 participant being a registered nurse but working as a PHN. Semi-structured interviews were conducted. Qualitative content analysis by Graneheim and Lundman was used in the analysis process. Results The analysis identified three themes: The public health nurse takes responsibility in the follow-up of overweight and obese children; the follow-up of children with overweight and obesity is characterized by barriers; and the public health nurse has suggestions for improvements of both the follow-up of children with overweight and obesity, as well as the national guidelines. Conclusions The PHNs are responsible for advising parents of children with overweight and obesity but are challenged by a lack of resources to meet the treatment goals set by current guidelines. Consequently, the treatment offered to parents and children is insufficient. Guidelines must be altered to include individual needs and vulnerabilities. Finally, political action and increased funding could be a solution in strengthening the prevention of overweight and obesity amongst children which is known to be a predictor of poor health outcomes later in life.