| dc.description.abstract | Denne studien har hatt som mål å undersøke NAV-veilederes bruk av digitale versus fysiske møter. Ved digitale møter menes i denne sammenhengen videomøter. De siste årene har digitaliseringen i NAV utviklet seg raskt. Et mål med digitaliseringen er at det skal gi en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor gjennom bedre tjenester, mer effektiv ressursbruk i offentlige virksomheter og legge til rette for produktivitetsøkning i samfunnet.
Oppgavens empiriske materiale er basert på et «mixed sequential design», hvor det ble sendt ut en spørreundersøkelse til alle NAV-veiledere ved lokalkontorene i et bestemt fylke. Deretter har jeg forsøkt å forklare og fortolke funn fra spørreundersøkelsen ved å utforske preferanser og tankesett bak prioriteringer gjennom kvalitativ metode med intervjuer. Det ble foretatt 9 intervjuer av ansatte ved forskjellige NAV-kontor og intervjudata ble videre analysert ved hjelp av tematisk analysemetode.
Funnene i studien viste at et stort flertall veiledere i NAV prioriterte fysiske møter uavhengig av faktorene alder, utdannelse, hvor lenge de hadde vært ansatt i NAV, hvilken form for møte de skulle ha eller hvilken innsatsgruppe brukerne var i. Samtlige respondenter sa at det var mye mer effektivt og tidsbesparende med videomøter, men at de ikke fikk samme relasjonen og kvaliteten i disse møtene. De opplevde også en del tekniske utfordringer samt at både veilederne og brukerne ofte manglet digital kompetanse. Flere av respondentene etterspurte klare retningslinjer fra arbeidsgiver på når man skal bruke de forskjellige møteformene samt kompetanseheving innen samtaleledelse ved digitale møter. | |