Brukerinvolvering ved utforming av et læringsverktøy med fokus på å lære av det som går bra.

Abstract

Bakgrunn: Konseptet «Resiliens i Helsetjenesten» er foreslått som en ny komplementær strategi innen kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid. «Resiliens i Helsetjenesten» omhandler helsetjenestens evne til å tilpasse seg, for å kunne fortsette å levere tjenester med høy kvalitet, til tross for situasjoner som utfordrer, endrer eller avbryter praksisen. Evnen til tilpasning innebærer blant annet samarbeidslæring. For å sette den nye strategien ut i praksis kreves det læringsverktøy. Hensikten med studien var å utforske hvordan en kunne utforme et slikt læringsverktøy sammen med helsepersonellet.

Metode: Studien hadde et kvalitativt eksplorerende design. Tjenestedesign ble benyttet som en overordnet metode. Prosjektet utformet en prototype for et resiliensbasert læringsverktøy. Prosessen var inndelt i to faser: 1) Utformingsfase 2) Utprøvingsfase. Metode for datainnsamling var fokusgruppeintervju og observasjon. Datamaterialet ble analysert gjennom Braun og Clarke sin tilnærming til tematisk analyse.

Resultat: Brukerinvolvering i utformingsprosessen avdekket fem ulike temaer som er viktig å å ta hensyn til i utforming av læringsverktøy med hensikt om å lære av det som går bra. Temaene var: Relevant og aktuelt innhold, utforming som motiverer, krevende å endre tilnærming, «casets» relevans øker nytteverdien og skaper refleksjon.

Konklusjon: Å involvere helsepersonell i utformingsprosesser vil bidra til å identifisere viktige behov og oppfatninger som helsepersonellet har knyttet til resiliensbaserte læringsverktøy. Det er viktig å involvere helsepersonellet tidlig i prosessen, samt gjennom både utformingsfase og utprøvingsfase. Metoden tjenestedesign viser seg å fungere godt i utforming av et resiliensbasert læringsverktøy.

Emneord: Brukerinvolvering, tjenestedesign, resiliensbasert læringsverktøy, Resiliens i Helsetjenesten.

Background: «Resilience in Healthcare» has been proposed as a new complementary strategy in quality and patient safety work. «Resilience in Healthcare» entails the healthcare service ability to adapt, in order to continue to deliver high-quality services, despite situations that challenge, change or disrupts practice. The ability to adapt includes collaborative learning, and there is a need to develop learning tools to operationalize the new strategy. The aim of this study was to explore how users could contribute to the development of new resilience-based learning tools.

Method: An explorative qualitative design was applied, and service design process was used as an overall method. A prototype was designed. The process consisted of two phases. The data collection method was focus group interviews, and observation. The data was analysed through Braun and Clarke’s thematic analysis.

Results: User involvement in the design process uncovered five different themes that are important to consider in the designing process of resilience-based learning tools. The themes were: Relevant content, design that motivates, demanding to change approach, the relevance of the case increases the utility value and creates reflection.

Conclusions: Involving healthcare professionals during the development of resilience-based learning tools will contribute to the identification of important needs and perceptions of healthcare professionals. It’s important to involve the healthcare professionals early in the process, and through all phases. The service design method proves to work well in designing a resilient based learning tool.

Key words: Patient safety, learning tool, resilience in healthcare, user involvement, service design.