Ungdommers erfaringer med hva som fremmer bedring i behandling for anoreksi – en metasyntese

Abstract

Sammendrag Bakgrunn for studien: Anoreksi er en alvorlig psykisk lidelse som ofte debuterer i ungdomsårene. I forbindelse med koronapandemien er det registrert en økning i antall barn og unge med en spiseforstyrrelse i Norge. Alvorligheten er høyere og lidelsene oppstår ved yngre alder enn før. Hensikt: Denne studiens hensikt var å kritisk granske og systematisere evidens om hva ungdommer med anoreksi erfarer som viktige faktorer i egen bedringsprosess. Metode: Studiens forskningsdesign er en kvalitativ metasyntese med en metaetnografisk tilnærming. Reviewspørsmål: «Hvilke aspekter ved behandling for anoreksi erfarer ungdommer at fremmer bedring?». Resultater: Funnene fra studien tyder på at ungdommer ønsker å bli sett for dem de er. De har behov for behandlingsopplegg som er tilpasset deres unike situasjon. Det ble trukket fram både fordeler og ulemper med å bli behandlet sammen med andre. Ett viktig aspekt ved behandlingen var at profesjonelle fokuserte på de psykiske vanskene, så vel som de fysiske vanskene. En personsentrert tilnærming med fokus på at ungdommene skulle tilegne en identitet utenfor selve spiseforstyrrelsen ble foretrukket. Det ble vektlagt at profesjonelle bør skifte fokus ved å tilby aktiviteter utenfor det ordinære behandlingsprogrammet. Støtte fra familie, venner eller profesjonelle ble trukket fram som svært betydningsfullt under behandlingen. Ungdommer var generelt ambivalente til å gi fra seg kontrollen. Flere så imidlertid verdien av det i ettertid og for noen ble dette også ansett som livreddende. Konklusjon: Ungdommenes uttalelser tyder på at de ønsker at profesjonelle skal gi støtte til personlig recovery og at vektgjenoppretting alene ikke er nok.

Abstract Background for study: Anorexia is a serious psychiatric disorder that often emerge in adolescence. During the pandemic there has been an increase in children and adolescents with an eating disorder in Norway. The severity is higher and the disease occur at a younger age than before. Aim: This study aims to critically examine and systematize evidence about what adolescents with anorexia experience as important factors in their recovery process. Method: This study is a metasynthesis with an metaetnographic approach. Review question: “What aspects in the treatment of anorexia do adolescents experience as positively impacting their recovery?”. Results: The findings form the study suggests that adolescents wish to be seen as who they are. They require individual treatment aimed at their specific situation. The study highlighted pros and cons in being treated together as a group. One important aspect of the treatment was the importance of professionals focusing on both the psychological and physiological contributing factors. A personalized approach with a focus on acquiring an identity outside of the eating disorder was preferred. It was emphasized that professionals should shift focus by offering activities outside of the ordinary treatment program. Support from friends, family and professionals was highlighted as extremely valuable throughout treatment. The adolescents were generally ambivalent to give up control, although several saw the value of this later in hindsight, and for some this was considered life-saving. Conclusion: The adolescents statements indicate a need for professionals to support personal recovery and that weight restoration alone is not sufficient.