Hva er sammenhengen mellom alkoholbruk, arbeidsledighet og alkoholrelatert dødelighet? En kvantitativ studie

Abstract

Kunnskap om sammenheng mellom alkoholforbruk og alkoholrelatert dødelighet utgjør viktige informasjon i folkehelsearbeid. Arbeidsledighet og alkoholforbruk er indikatorer som kan knyttes til sosioøkonomisk status. Det kan også være markører for kjøpekraft knyttet til alkohol og kan ha mulig innvirkning på drikkevaner. Oppgavens forskningsspørsmål er: Hva er sammenhengen mellom alkoholbruk, arbeidsledighet og alkoholrelatert dødelighet i Norge, sett over tid? Sammenhengen mellom alkoholforbruk, arbeidsledighet og alkoholrelatert død ble analysert på grunnlag av Statistisk sentralbyrås data om alkoholomsetning og arbeidsledighet, og på Folkehelseinstituttets data om alkoholrelatert døden kategorisert etter ICD-10. Tidsperioden var fra 1999 til 2019. Korrelasjonsanalyse og lineær regresjon ble benyttet for dataanalysen. Tre analytiske tilnærminger ble benyttet: 1) prosentvise sammenhenger mellom årlige endringer i arbeidsledighet, alkoholbruk og alkoholrelatert dødelighet; 2) sammenhengen mellom de årlige absolutte risikoene for alkoholrelatert dødelighet og arbeidsledighet, og med den årlige elastisiteten for arbeidsledighet; og 3) sammenligning av årlige elastisiteter for arbeidsledighet og dødelighet. De to første analytiske tilnærmingene ga ikke klare og fullstendige svar. Den tredje tilnærmingen tydet på at for kvinner med psykiske lidelser korrelerer arbeidsledighetselastisitet med dødelighetselastisitet sterkt negativt. Dette kan bety at økt alkoholbruk på grunn av jobbtap assosieres med redusert alkoholforbruk knyttet til bekymring for risikoen for alkoholrelatert død, og omvendt. Dermed kan kvinner med psykiske lidelser redusere alkoholinntaket enten på grunn av tap av jobb eller frykt for døden. For kvinner i gruppen med pankreatitt korrelerer arbeidsledighetselastisitet svakt positivt med dødelighetselastisitet. Dette kan bety at økt alkoholbruk på grunn av jobbtap assosieres med økt alkoholforbruk knyttet til bekymring for risikoen for alkoholrelatert død. Så kvinner med alkoholisk pankreatitt forsetter å drikke til tross for både tap av jobb og frykt for døden. Konklusjon: En positiv sammenheng ble funnet mellom alkoholforbruk, arbeidsledighet og alkoholrelatert dødelighet som følge av psykiske lidelser og pankreatitt hos kvinner som inntok alle typer alkohol, kardiomyopati for alle som drakk øl, og alkoholforgiftning hos menn som drakk vin, og kvinner som drakk øl. Det at resultatene av de tre ulike analytiske tilnærmingene ikke var entydige kan forstås som at det er knyttet noe usikkerhet til resultatene. Det kan imidlertid også tenkes at den tredje analytiske tilnærmingen med bruk av korrelasjon mellom arbeidselastisitet og dødeligelastisitet er mer sensitiv og kanskje også mer presis enn de første to tilnærmingene. Dette må imidlertid undersøkes i fremtidige studier før endelige slutninger om dette trekkes.

Knowledge of the connection between alcohol consumption and alcohol-related mortality constitutes important information in public health work. Unemployment and alcohol consumption are indicators that can be linked to socio-economic status. There may also be markers of purchasing power related to alcohol and may have a possible impact on drinking habits. The research question of the thesis is: What is the connection between alcohol use, unemployment and alcohol-related mortality in Norway, seen over time? The relationship between alcohol consumption, unemployment and alcohol-related death was analyzed on the basis of Statistics Norway's data on alcohol turnover and unemployment, and on the National Institute of Public Health's data on alcohol-related death categorized according to ICD-10. The time period was from 1999 to 2019. Correlation analysis and linear regression were used for the data analysis. Three analytical approaches were used: 1) percentage correlations between annual changes in unemployment, alcohol use and alcohol-related mortality; 2) the relationship between the annual absolute risks of alcohol-related mortality and unemployment, and with the annual elasticity of unemployment; and 3) comparison of annual elasticities for unemployment and mortality. The first two analytical approaches did not provide clear and complete answers. The third approach indicated that for women with mental disorders, unemployment elasticity correlates strongly with mortality elasticity. This may mean that increased alcohol consumption due to job loss is associated with reduced alcohol consumption associated with concern about the risk of alcohol-related death, and vice versa. Thus, women with mental illness can reduce their alcohol intake either due to job loss or fear of death. For women in the group with pancreatitis, unemployment elasticity correlates slightly positively with mortality elasticity. This may mean that increased alcohol consumption due to job loss is associated with increased alcohol consumption related to concerns about the risk of alcohol-related death. So women with alcoholic pancreatitis continue to drink despite both job loss and fear of death. Conclusion: A positive association was found between alcohol consumption, unemployment and alcohol-related mortality due to mental disorders and pancreatitis in women who consumed all types of alcohol, cardiomyopathy for all who drank beer, and alcohol poisoning in men who drank wine, and women who drank beer. The fact that the results of the three different analytical approaches were not unambiguous can be understood as meaning that there is some uncertainty associated with the results. However, it is also conceivable that the third analytical approach using correlation between work elasticity and lethal elasticity is more sensitive and perhaps also more precise than the first two approaches. However, this must be investigated in future studies before definitive conclusions about this are drawn.