En kvalitativ studie om ergoterapeuters erfaringer fra praktisering av slagrehabilitering i møte med innvandrerpasienter

Abstract

Bakgrunn: Hjerneslag er en stor helseutfordring på verdensbasis. Sykdomstilstandens prevalens ses forhøyet blant enkelte innvandrergrupper med ikke-vestlig bakgrunn. I rehabiliteringen etter hjerneslag kan møtene med innvandrerpasienter lede til utfordringer knyttet til kommunikasjon og kulturelle ulikheter. Studiens mål var dermed å undersøke hvordan norske ergoterapeuter erfarer det å praktisere rehabilitering i møte med slagpasienter med innvandrerbakgrunn.

Metode: Et eksplorativt, kvalitativt design ble anvendt. Individuelle intervjuer ble gjennomført av seks ergoterapeuter ansatt i spesialist- eller kommunehelsetjenesten. En innholdsanalyse inspirert av Graneheim og Lundman ble anvendt ved analyse av kvalitative data.

Funn: Innholdsanalysen resulterte i to deskriptive tema: «Tverrkulturell kommunikasjon utfordres og muliggjøres» og «Tverrkulturelle møter utfordres og muliggjøres». Å praktisere slagrehabilitering ble beskrevet utfordrende grunnet språklige- og kommunikative barrierer, anvendelse av tolk, ulike forståelser og tilnærminger, samt religiøse uttrykk. Ulike strategier ble erfart virkningsfulle i møte med kommunikasjonsutfordringer og kulturelle ulikheter.

Konklusjon: Studien fremhever kommunikative barrierer, og kulturelle- og religiøse ulikheter i ergoterapeutenes møte med innvandrerpasienter i rehabiliteringen etter hjerneslag. Et økt fokus på kulturell ydmykhet i ergoterapeutisk praksis kan bidra til å fremme et likeverdig rehabiliteringstilbud i møte med slagpasienter med innvandrerbakgrunn.

Background: Stroke is a major health problem worldwide. High prevalence of stroke is seen among certain immigrant groups with non-western background. In stroke rehabilitation meeting with immigrant patients can create difficulties caused by communication barriers and cultural differences. The aim of this study was therefore to explore Norwegian occupational therapists’ experiences practicing stroke rehabilitation to immigrant patients.

Method: An explorative qualitative design was applied. Individual interviews were conducted with six occupational therapists working in the specialist or community healthcare services. A content analysis inspired by Graneheim and Lundman was utilized to analyze data.

Results: Analysis revealed two descriptive themes: “Cross-cultural communication is challenged and enabled” and “Cross-cultural meetings is challenged and enabled”. Providing stroke rehabilitation was emphasized as challenging due to language- and communication barriers, use of interpreter, different understandings and approaches, and religious expressions. Strategies were experienced helpful with overcoming communicative- and cultural differences.

Conclusion: The study reveals challenges caused by communication barriers, and cultural- and religious differences in the occupational therapists meeting with immigrant patients in stroke rehabilitation. Emphasizing cultural humility in occupational therapy can enhance stroke rehabilitation with immigrant patients.