| dc.description.abstract | Sammendrag
Innledning:
Denne masteroppgaven handler om å forsøke å finne ut hva som kan hemme eller fremme akuttmedisinsk samtrening i akuttkjeden i distrikt. Studien ble gjennomført i Vestland fylke (gamle Sogn og Fjordane) der de gjennom lengere tid har utdannet fasilitatorer og opplever at enkelte områder i fylket får til samtrening og andre ikke til tross for at alle har utdannet fasilitatorer etter Best-prinsippene.
Forskningsdesign:
Studien har et kvalitativt design der dataene er innhentet gjennom fokusgruppe intervjuer med 11 informanter som både samtrener og som ikke samtrener. Databearbeidelsen er utført etter en tematisk analysemodell fra Brown & Clark og undersøkelsen er godkjent av Norsk Senter for Forskningsdata (NSD).
Funn:
Informantene i denne studien belyser at ledelsesforankring i alle ledd både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er en faktorer som bidrar som en fremmer og motsatt som en hemmer til samtrening. Ved at fasilitatorene får mer tid og tilrettelegging i arbeidshverdagen til å organisere øvelser er dette et element som både kan fremme og motsatt hemme samtrening. Tid og systematisering av samtreningen blir i tillegg trukket frem som mulige faktorer som påvirker hvorvidt alle yrkesprofesjonene får deltatt i samtrening. Etablering av psykologisk trygghet i teamet som skal samtrene og bruk av fasilitatorer i samtreningen kan tolkes som en fremmer for samtrening.Ildsjeler blir trukket frem,av både de som får til samtrening og de som ikke får til samtrening, som en mulig faktor som påvirker at samtrening skal kunne finne sted også i de områdene som sliter med å få det til.
Konklusjon:
Denne studien viser kompleksiteten knyttet til å få til samtrening, og belyser hva som kan være mulige hemmere og fremmere for å få til samtrening i den akuttmedisinske kjeden i distrikt. | |