Sosial støtte og resiliens ved mobbing i arbeidssammenheng

Abstract

Bakgrunn: Mobbing på arbeidsplassen representerer en alvorlig sosial stressor med skadevirkninger for de som opplever det. Sosial støttes beskyttende effekt på helse er veldokumentert, men i mindre grad knyttet til å beskytte mot skadelige effekter av mobbing på arbeidsplassen. Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke sosial støttes potensielle beskyttende rolle i forholdet mellom mobbing på arbeidsplassen og psykiske plager. Metode: Data er hentet fra en norsk folkehelseundersøkelse med omtrent 35000 respondenter. Hierarkisk binær logistisk regresjon med psykiske plager som utfall ble utført for å vurdere virkningen av mobbing på arbeidsplassen på psykiske plager så vel som effekten av sosial støtte. Moderasjonsanalyse ble utført for å vurdere om sosial støtte modererte effekten av mobbing på arbeidsplassen på psykiske plager. En binær "Resiliens"-variabel ble opprettet, definert ved å bli mobbet med eller uten psykiske plager. Med dette som avhengig variabel, ble en sekvensiell binær logistisk regresjon utført for å utforske ulike former for sosial støtte som prediktorer for resiliens mot de skadelige effektene av mobbing. Resultater: Resultatene viste at mobbing på arbeidsplassen var assosiert med psykiske plager. Sosial støtte var i samme grad assosiert med reduserte psykiske plager for både de som rapporterte om mobbing på arbeidsplassen og de som ikke gjorde det. Moderasjonsanalyse viste ingen interaksjon mellom disse effektene. Konklusjon: Funnene i denne studien tyder på at sosial støtte er gunstig med tanke på å redusere negative effekter av mobbing på arbeidsplassen og derfor bør implementeres i intervensjoner som støtter ofre for mobbing på arbeidsplassen.

Background: Workplace bullying represents a severe social stressor with detrimental effects for those experiencing it. The protective effect of social support on health is well documented, but to a less degree linked to protecting against the harmful effects of workplace bullying. Objective: The aim of this study was to investigate the potential protective role of social support in the relation between workplace bullying and mental distress. Method: Data was obtained from a Norwegian public health survey with approximately 35000 respondents. Hierarchical binary logistic regression with mental distress as outcome was performed to assess the impact of workplace bullying on mental distress as well as the effect of social support. Moderation analysis was performed in order to assess whether social support moderated the effects of workplace bullying on mental distress. A binary “Resilience” variable was created, defined by being bullied with or without having mental distress. With this as a dependent variable, a sequential binary logistic regression was performed to explore different forms of social support as predictors of resilience against the harmful effects of workplace bullying. Results: The results showed that workplace bullying was associated with mental distress. Social support was equally associated with reduced mental distress for both those who reported workplace bullying and those who did not. Moderation analysis showed no interaction between these effects. Conclusion: The findings in this study suggest that social support is beneficial with regards to reducing negative effects of workplace bullying and should therefore be implemented in interventions supporting victims of workplace bullying.