| dc.description.abstract | Verdens helseorganisasjon anbefaler at kvinner fullammer frem til seks måneder, for deretter å delamme til barnet er to år. Å amme sitt barn blir også ansett som et stort bidrag til mor-barn-helse og kvinnehelsen. Myndighetene i Norge anbefaler individuell ammeveiledning til alle kvinner som føder barn, og anbefalingen gjelder spesielt den første tiden etter fødsel frem til kvinnen mestrer ammingen. Helsesykepleiere har derfor en nøkkelrolle i møte med nybakte mødre og deres barn, hvor blant annet riktig veiledningen er en viktig faktor for at mødre skal lykkes med ammingen. Hensikt med studien var å kartlegge hvilke erfaringer helsesykepleiere har med ammeveiledning til mødre som opplever ammeutfordringer i barseltiden. Studien er basert på syv semistrukturerte, kvalitative intervjuer av helsesykepleiere ansatt ved tre helsestasjoner. Det ble foretatt et strategisk utvalg. Materialet fra studien ble analysert ved bruk av Graneheim og Lundmans kvalitative innholdsanalyse og det ble identifisert tre temaer. Temaene «relasjonsbygging», «deltakelse i veiledning» og «å være forberedt» ble diskutert i lys av veiledningsteori og empowerment prinsippet. Studien fant at helsesykepleierne hadde en bevisst holdning til at veiledningen skulle være preget av kontinuitet for å skape tillit og trygghet som bunnet i gode relasjoner. De ønsket å innta en støttene funksjon i veiledningen, og anerkjenne far i samhandlingen. Funnene påpekte også utfordringer knyttet til tidspress, samt dårlig kommunikasjon mellom helseinstanser, hvorav begge utfordringene kunne påvirke kvaliteten på ammeveiledningen. Studien har gitt en økt innsikt i hva helsesykepleiere erfarer at fremmer og hemmer ammeveiledningen som gis til mødre som opplever ammeutfordringer i barseltiden. | |