Anvendelse av sorte svaner teorien i etablerte risikostyringssystemer

Abstract

Sorte svaner er et begrep som har fått mye oppmerksomhet den siste tiden, og er et populært tema i forum der man diskuterer sikkerhet og risiko. Også blant forskere har det vært mye fokus på sorte svaner etter Taleb publiserte boken ”The Black Swan” i 2007. Taleb’s bok har inspirert mange forfattere, blant annet professor Terje Aven.

Aven beskriver sorte svane hendelser som ”en overraskende, ekstrem hendelse sett i forhold ens kunnskap/tro”. Videre bygger denne definisjon på et skille mellom tre ulike kategorier:

• Ukjente trusler som ikke er kjent fra fortiden (unknown-unknowns). • Trusler som er kjent for noen, men som er ukjente for de som gjennomfører risikoanalysen (unknown-known). • Trusler som blir neglisjert i risikoanalysen, fordi sannsynligheten er veldig lav.

Denne innledningen er funnet formålstjenlige å anvende i denne oppgaven.

Sorte svaner som begrep har som fokus å knytte risikobegrepet opp mot usikkerhet om fremtidige konsekvenser av en aktivitet eller et system. Ved utførelse av risikoanalyser, er det derfor viktig å fokusere på hvor godt informasjonsgrunnlaget er, hvis dette er dårlig, vil det være større usikkerhet knyttet til hvilke hendelser som vil inntreffe, samt hva konsekvensene vil bli. Dette kan resultere i at risikoanalysen får begrenset verdi som beslutningsgrunnlag. For å få større fokus på usikkerhet, har Petroleumstilsynet (Ptil) endret sin definisjon av risiko; ”Med risiko menes konsekvensene av virksomheten med tilhørende usikkerhet”.

Usikkerhet, kunnskap og særlig vedrørende sorte svaner blir ikke i særlig grad vektlagt i Gassco’s risikostyringsprosesser. Når det gjennomføres risikoanalyser i Gassco, fokuseres det på kun de kjente tingene, altså de ”hvite svanene”, mens usikkerhetsfaktorene, de sorte svanene – overraskelsene i forhold til ens kunnskap/tro ikke tas med, selv om risiko i stor grad handler om disse hendelsene.

Formålet med denne oppgaven ble derfor å utarbeide en oversikt over ”sorte svaner”-teorien, og komme med forslag til hvordan denne teorien kan anvendes i Gassco’s etablerte risikostyringsprosesser. I tillegg ville det også ligge til grunn en beskrivelse over metoder for hvordan Gassco kan innføre ”sorte svaner” konseptet. Til slutt hadde Gassco et ønske om diskutere hvilken nytteverdi dette kan ha.

I arbeidet med denne oppgaven har det blitt gjort en teoretisk analyse av eksisterende litteratur med risiko som tema, hvor det har vært spesielt fokus på sorte svaner. Det ble i tillegg utført intervju for å se hva Gassco’s ansatte mente om sorte svaner problematikken, og hvordan de så for seg å implementere det i Gassco’s risikostyringssystem. Det ble også gjennomført en test-vurdering av allerede gjennomført risikovurdering med hensyn på kunnskapsdimensjonen. De konkrete casene som ble vurdert, var i dette tilfellet for generelle til at det lot seg gjøre å komme inn i en slik vurdering. Selv om test-vurderingen hadde sine svakheter og mangler, kan angrepsmetoden brukes som en metodikk for å identifisere sorte svaner.

Det ble utarbeidet et par forslag til hvordan implementere usikkerhet- og kunnskapsdimensjonen i Gassco’s nåværende risikostyringsprosesser. Forslaget denne masteroppgaven havnet på var en utvidelse av dagens metode, med tilhørende kunnskapsdimensjon. Det vil si at risiko visualiseres gjennom tre dimensjoner; sannsynlighet, konsekvens og kunnskapsstyrke. Vurderingen av disse dimensjonene ble gjort i henhold til Aven et. al sin vurderingsmatrise.

Etter hvert som Gassco’s ledelse og ansatte får en bedre begrepsforståelse vedrørende risiko, usikkerhet og sorte svaner, gjennom overnevnt metode, kan Gassco se for seg en utvikling gjennom bruk av Bayesianske nettverk.

Videre arbeid for Gassco nå, er å fokusere på det pedagogiske elementet, samt opplæring og kursing av ansatte innen relevante fagområder, eksempelvis knyttet til risiko- og mulighetsstyring. Det må også fokuseres på felles begrepsapparat og forståelse av risiko, usikkerhet og sorte svaner.