| dc.description.abstract | Sammendrag
«Kan motivasjon hos ledere og ansatte i kommunehelsetjenesten påvirke kvalitet i pårørendearbeid? En kvalitativ studie»
Sentrale politiske føringer og gjeldende lovverk peker på viktigheten av at arbeidet rettet mot pårørende inngår som en del av helsetjenesten i Norge. Pårørende er en viktig ressurs i behandling og oppfølging av pasienten, men de har også egne behov i rollen som pårørende. Veilederen for pårørendearbeid utgitt av Helsedirektoratet i 2017 og Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan i 2020, sier begge noe om hva et godt pårørendearbeid er, og hvordan det kan og skal utføres.
I de senere år har det blitt et økt fokus på pårørendes rettigheter, rolle og samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og pårørende. Dette samarbeidet kan fremstå med ulik valør. Det kan noen ganger preges av misforståelser, uenighet og manglende kommunikasjon, og av den grunn føre til at pårørende føler seg usynlige. Andre ganger kan samarbeidet fremstå friksjonsfritt og bidra til at pårørende føler seg inkludert i utredning, behandling og rehabilitering av bruker og pasient.
Dette masterprosjektet er drevet av interessen for hvordan motivasjon påvirker ledere og ansatte, og av hvordan motivasjon kan påvirke introduksjon og bruk av pedagogiske verktøy som har til hensikt å fremme kvalitet i kommunehelsetjenestens pårørendearbeid. Verktøyet «Fuelbox- for fagfolk om pårørende» utgjør deler av konteksten for dette masterprosjektet som finner sted i en norsk kommune. Prosjektet har et kvalitativt forskningsdesign med en hermeneutisk tilnærming. Materialet har blitt samlet inn gjennom 16 semi-strukturerte intervju med 8 informanter. Fire ledere og fire ansatte i samme kommune har vært prosjektets informanter. Analysen er gjort med inspirasjon av Malteruds systematiske tekstkondensering (2012, 2017) og Graneheim og Lundman sin kvalitative innholdsanalyse (2004). Hensikten er å undersøke hvordan motivasjon kan bidra til å fremme og hemme pårørendearbeidet, og forstå mer av hvordan dette påvirker helsepersonell i arbeidet med pårørende.
Fra prosjektets empiri utkrystalliserer det seg i hovedsak tre tema som påvirkes av motivasjon. Temaene representerer et potensiale til å fremme kvalitet i pårørendearbeidet.
Det første er kraften i å tilhøre et team. En bevissthet og forståelse av emosjoner generelt og evnen til å regulere egne og andres emosjoner spesielt, fremmes av motivasjon og styrkes av en tilhørighet i teamet. Det andre temaet er fleksibilitet i perspektivtaking. Denne evnen påvirker holdningen til om pårørendearbeidet oppfattes som en ekstraoppgave eller som en integrert del av pasientarbeidet. Det tredje temaet som kommer frem, er å bevare og skape ildsjeler via tilgang på veiledning, systemer og rutiner rundt arbeidet som rettes mot pårørende. Trygghet inngår i de tre temaene både som et behov, et resultat og en katalysator for å fremme kvalitet. Dette viser med andre ord at når helsepersonell både er motivert og opplever en trygghet i rollen som helsepersonell, heves kvaliteten i pårørendearbeidet.
Nøkkelord: motivasjon, pårørendearbeid, helsepersonell, pårørende, kvalitet, endringsarbeid, verktøy og ildsjeler. | |