Effekten av bærekrafts-ordninger på det grønne skiftet
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3021056Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Studentoppgaver (TN-ISØP) [1410]
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
Formålet og problemstillingen til masteroppgaven er å kartlegge hvorvidt miljøstempeletBREEAM-NOR og bærekraftig finansiering, herav EU-taksonomien, påvirker det grønne skifteti Norge. Bakgrunnen til problemstillingen er at i 2019 var verdens klimagassutslipp på sitthøyeste med 52,4 milliarder tonn CO2-ekvivalenter. Dette er en fordoblet sum sammenlignetmed 1970-nivået. Hovedsakelig skyldes det menneskelig aktivitet, hvor bygg-, anlegg ogeiendomsnæringen alene står for 40% av utslippene på verdensbasis. FN opprettet derfor enhistorisk klimaavtale i 2015 i Paris, som blant annet stiller krav til å redusere de globaleklimagassutslippene raskest mulig, og holde økningen av gjennomsnittstemperaturen til under 2grader sammenlignet med førindustrielt nivå. Norge ble underlagt avtalen i 2016, og er dermedpliktet til å iverksette klimareduserende tiltak. Gjennom masteroppgaven kommer det imidlertidfrem at klimamålene vil være vanskelig å oppnå innen 2030. Klimafinansiering vil derimot ha enstor betydning på det grønne skiftet.Det er dermed forsøkt å implementere bærekraftige verktøy i landet, hvor eksempelvismiljøsertifiseringsordningen BREEAM-NOR er godt etablert i bygge-, og anleggs- ogeiendomsnæringen allerede. BREEAM-NOR ble først introdusert i Norge for 10 år siden, og erden ledende, norskutviklede utgaven av en miljøsertifisering. På verdensbasis er sertifiseringenogså utbredt, med 599 000 sertifiserte bygg, registrert i 2021. Sertifiseringen er et miljø-stempel,og krever en stor mengde dokumentering innen ledelse, helse- og innemiljø, energi, transport,vann, materialer, avfall, arealbruk og økologi, forurensning, og innovasjon. Til gjengjeld oppnåsen sertifiseringsgrad som representerer det bærekraftige nivået bygget oppnår ved ferdigstillelse.Det baseres blant annet på hvor stor energi- og miljøbelastning bygget har gjennom helelivssyklusen, samt funksjonalitet, bestandighet og fleksibilitet. Sertifikatet som gis vedoverlevering deles ut for fem ulike nivåer rangert fra høyest til lavest. Dette er «outstanding»,«excellent», «very good», «good» og «pass».Total bygge-merkostnad for et BREEAM-sertifisert prosjekt er typisk alt fra ca. 216 000 til 489000 kroner. For å nå de to øverste nivåene som anses å ha størst betydning for klimaet, liggerekstrakostnader på opp til nesten 7% sammenlignet med et prosjekt uten sertifisering. Dissekostnadene tjenes ofte inn igjen ved eksempelvis lavere driftskostnader, besparelser ved økt vikvalitet og effektivitet, økte leieinntekter, økt salgsverdi, og har dermed liten betydning påtotalkostnadene for utbygger. I tillegg kan utbyggere oppnå bedre lånebetingelser ved enkeltesertifiseringsnivåer i BREEAM-NOR, og spesielt etter at en ny manual lansert i februar 2022,inneholdt kriteriene i EU-taksonomien.Det vil likevel være nødvendig med flere tiltak enn å BREEAM-sertifisere bygg fremover for atbyggenæringen skal redusere sine utslipp betraktelig. Det er en kostbar omstilling, hvor tall fraFNs klimapanel viser at det grønne skiftet koster ca. 850 milliarder dollar i året for de neste 30årene. Den offentlige sektoren kan ikke klare det store investeringstallet det krever for å skape engrønn omstilling alene. Derfor ble «EUs grønne giv» utarbeidet av EU, som er en vekststrategifor å inkludere privatkapitalmarkedet i investeringene. Denne strategien skal transformere EU tilen konkurransedyktig økonomi med nullutslipp og null uttak av ikke-fornybare naturresurserinnen 2050. Videre har EU blant annet utarbeidet en handlingsplan for bærekraftig finansieringhvor et av punktene er å etablere et klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter.Taksonomien ble først publisert på EUs offentlige journal i 2020, og er anslått til å bli et avfremtidens viktigste oppslagsverk innen bærekraft. Dette blant annet fordi:- En felles betegnelse for bærekraft oppnås- Aktører belønnes med finansiering, ved å ha bærekraftige aktiviteter i sin portefølje- Aktivitetene blir mer transparent, sammenlignbare og vil sette en sluttstrek forgrønnvaskingDet er etablert tre krav for at en aktivitet er klassifisert som bærekraftig i henhold tiltaksonomien:- Bidra vesentlig til minimum et av seks miljømål: begrensninger av klimaendringer,tilpasninger av klima, bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser,omstilling til en sirkulærøkonomi, forebygging og bekjempelse av forurensing, ogbeskyttelse av biologisk mangfold og økosystemer- Ingen negativ påvirkning på de resterende miljømålene (DNSH)- Oppfylle minstekrav til sosiale- og styringsmessige forhold viiDet er foreløpig bare utviklet tekniske screeningkriterier for de to første miljømålene,begrensninger av klimaendringer og tilpasning av klima. Disse ble sist publisert i desember, ogtredde i kraft i EU januar 2022.Metoden som er benyttet i oppgaven er todelt og består av en dokumentanalyse ogdybdeintervjuer. I dokumentanalysen av BREEAM-NOR ble det identifisert at 56% av totaltsertifiserte prosjekter i Norge oppnådde «very good». Dette kan indikere at kriteriene for å oppnå«very good» er for lave, og ansett som relativt enkelt å oppnå. Samtidig oppnår prosjektet et godtomdømme, en dokumentert prosess, og et «grønt stempel» for sin innsats. Utad er det vanskelig åidentifiser hvilken miljøinnsats som ligger til grunn, ettersom det er mulig å velge vekk poengsom går på klima og likevel oppnå nivået «very good». Likevel er det verdt å nevne at ca. 30%av prosjektene er sertifisert til nivå «excellent».Den nye reviderte versjonen v6.0 av BREEAM-NOR som kom i februar 2022 er direkte kobletopp mot EU-taksonomien. Her har Grønn Byggallianse inkludert kriteriene til EU-taksonomien,og viser til at aktører som oppnår de to øverste nivåene i BREEAM, vil være i henhold tiltaksonomien. Dette insentivet vil muligens føre til at flere aktører flytter overvekten fra «verygood» til «excellent» eller «outstanding», ettersom det oppnås bedre finansieringsvilkår somfølge av å være i henhold til taksonomikriteriene. V6.0 har også blant annet implementert poengfor klimagassberegninger- og regnskap for hele byggets verdikjede. V6.0 kan derfor anses somen større pådriver for det grønne skiftet sammenlignet med 2016-manualen.Det største funnet i dokumentanalysen av EU-taksonomien er manglende definisjoner for bygg idet norske lovverket i forhold til taksonomien. Eksempelvis finnes det ingen norsk definisjon pånesten-nullenergi bygg (NZEB). Dette er en definisjon som har vært etterspurt av flere aktører iårevis. I EU benyttes det terskelverdier på energiytelsen i bygg som er en sentral del av NZEB,men som er utfordrende å benytte i Norge. Mange EU-land benytter fortsatt fossile energikildertil bruk av oppvarming, mens Norge har stor tilgang på elektrisitet i form av vannkraft. Av dengrunn oppnås et ulikt sammenligningsgrunnlag. Et annet funn er krav som stilles til energiytelsenbasert på en primærenergifaktor, og energimerke A. Primærenergifaktor benyttes heller ikke iNorge, men burde vært en del av den norske energimerkeordningen. TEK17 og viiienergimerkeordningen er fortsatt under revidering, og det er dermed uvisst hva som inkluderesog ikke per nå. Funn i dokumentanalysen viser dermed til manglende samsvar mellom EUtaksonomien, BREEAM-NOR og de nevnte reguleringene.Analysedelen inneholder 21 dybdeintervjuer, som har ulik tilknytning til bygge-, anlegg- ogeiendomsnæringen. Det var imidlertid tiltenkt å intervjue enda flere fra bransjen for å skapestørre refleksjon i masteroppgaven. Det innebar flere finansaktører med mye kjennskap til EUtaksonomien og Grønn Byggallianse som dessverre ikke hadde nok kapasitet i intervjuperioden.Aktørene som er blitt intervjuet er delt inn i fire ulike kategorier:- Bygge-, anlegg- og eiendomsnæringen (BAE-næringen) (28%)- Universitetssektoren (underkategori av BAE-næringen) (29%)- BREEAM- og bærekraftskonsulenter (19%)- Forskningsmiljø og interesseorganisasjoner (24%)Innledningsvis forteller alle intervjuobjektene at de har en forståelse av begrepet bærekraft. 81%mener at det er et godt stykke igjen for å kunne nå 2030-målet, mens 19% mener Norge delvis eri rute. Videre har 90,5%, altså 19 av intervjuobjektene god kjennskap til BREEAM. Dette førertil at besvarelser rundt BREEAM er noe mer dekkende enn i EU-taksonomien. Refleksjonene fraobjektene supplerer med funn i dokumentanalysen ved at nivå “very good” enkelt kan oppnåsuten å ha en særlig innvirkning på klimaet ved å velge vekk poeng. Dette poengterer flere at kanvære misledende markedsføring for det “grønne” sertifikatet.For EU-taksonomien er kompetanse- og kunnskapsnivået spredt blant aktørene. Ca 52% avintervjuobjektene har god kjennskap til taksonomien, mens 19% har noe, og 29% har litekunnskap. Aktørene som har størst kjennskap er forskningsmiljø- og interesseorganisasjoner.Enkelte konsulenter og byggherrer har også engasjert seg i klassifiseringssystemet. Refleksjonenrundt dette er at kunnskapsnivået øker proporsjonalt med grad av påvirkning av taksonomiforordningen. Funn fra intervjuene viser at flere etterlyser etablering av et felles system somsupplerer med dokumentanalysen, og definering av eksempelvis NZEB i Norge. Når dette er påplass vil antageligvis klimagassutslipp kunne bli redusert i en høyere hastighet. Imidlertid ixpoengterer to aktører at taksonomien har for stort fokus på energikriterier i bygg. Kriterienebaseres på blant annet å fase ut fossile energikilder til oppvarming av bygg, når realiteten i Norgeer at det er tilgjengelig store ressurser av fornybar energi. Dette samsvarer ikke med mange andreEU-land, og gjør det vanskelig å likestille Norge på området.Et annet funn er at ingen av de totalt seks intervjuobjektene fra BAE-sektoren mener at kriterienei EU-taksonomien er tydelig nok. Enkelte aktiviteter i klassifiseringssystemet beskrives vedsvært få setninger. Redusert brukervennlighet skaper forvirring og åpner for ulike svingningerunder tolkning. Det kan igjen gi dårligere beslutnings- og sammenligningsgrunnlag. I tilleggmangler det tredjepartsvurdering, som kan verifisere at aktiviteten er innenfor de satte kriteriene.Her kan imidlertid BREEAM-NOR potensielt bli en verdifull tredjepart. De nevnte faktoreneover, gjør det tydelig at taksonomien fortsatt er i etableringsfasen. Det kreves større grad avkonkretisering av innhold, men ettersom taksonomien er dynamisk vil dette muligens korrigeres inær fremtid. Når dette er på plass, vil forhåpentligvis hastigheten på det grønne skiftet økebetraktelig på kort tid.Dette, supplert med manglende samsvar i TEK17, energimerkeordningen og NS-er someksempelvis NS 3031:2014, medfører tvil og usikkerhet blant de ulike aktørene.Energimerkeordningen og TEK17 er under revidering. BREEAM-NOR er akkurat revidert ogbaserer på en lite konkretisert taksonomi som fremdeles anses som å være under utvikling, itillegg til at BREEAM-NOR henviser til reguleringer og forskrifter som ikke er «vedtatt»grunnet revisjonen. NS 3031:2014 bygger på beregning av energibehov og er formelt trukkettilbake. TEK17 og energimerkeordningen bør samsvare med europeisk regelverk. Inntil et fellessystem som samspiller med hverandre er på plass, påvirker det videre progresjon og utvikling foraktører ved at det blir utfordrende å vite hvordan de kan bidra til det grønne skiftet for fullt. The purpose and the thesis statement of this master thesis is to map out whether theenvironmental certification BREEAM-NOR, and sustainable financing (EU Taxonomy) has animpact on the green shift in Norway. The background of the thesis is that in 2019 the world’sclimate gas emissions were on a peaking level with the double amount of CO2 equivalents of52.4 billion tons compared to 1970. This is mainly due to human activity where the constructionand real estate industry is contributing with 40% of the emissions on a global basis. Additionally,in 2015, the United Nations (UN) established a historic international treaty on climate change inParis. The Paris agreement sets requirements to reduce the global climate gas emissions as soon as possible and limit the increase of the average temperature to below 2 C degrees. Norway has ratified the agreement and has committed to implement climate reduction measures. However,according to a report from the University of Oslo from 2016, it is not possible to achieve theUN’S 2 °C goal by 2030, based on the measures Norway has implemented so far. The samereport states that financing related to drive climate changes is crucial to achieve the requirements in the Paris Agreement.As part of the Agreement, Norway has implemented sustainable tools, such as the wellestablished environmental certification method, BREEAM-NOR. BREEAM-NOR was firstlyintroduced in Norway 10 years ago and is the leading Norwegian-developed version of anenvironmental certification. The certification-method is already globally well-known, and599 000 buildings was certified with BREEAM in 2021. To be eco-labeled by the certification, itrequires lots of documentation in nine different categories. These are measured in regards ofmanagement, health and indoor environment, energy, transport, water, materials, waste, land useand ecology, pollution, and innovation. As a result, the project achieves the eco-label whichrepresents the level of effort in how much energy and environmental impact the building hasthroughout the life cycle, as well as functionality, durability, and flexibility. When delivering thefinal project to the client, the building is classified within the range «outstanding», «excellent»,«very good», «good» or «pass». xiApproximately total additional expenses due to a certified project compared to a non-certifiedproject is estimated between 216 000 – 487 000 Norwegian kroners. Compared to a non-certifiedproject, additional cost is approximately 7% higher when achieving the two highestclassifications mentioned above. Normally these expenses are earned back for the developer bylower operating cost, savings due to increased quality and efficiency, increased lease income,and increased sales value. In addition, the developer can achieve improved financial support byachieving either “excellent”, or “outstanding”, as the criteria from BREEAM-NORs latestversion from 2022 complies with EU Taxonomy.However, there will be in need for further measures in addition to the BREEAM-NOR, to reducethe emission in accordance with the Paris-agreement for the construction industry. Theinvestment needed to achieve the climate goals is calculated will be significant. TheIntergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) has estimated an annual run rate to obtaincontrol of global warming to be approximately 850 billion US dollar, for the next coming 30years. The public sector cannot drive the required investment by themselves to make the greenshift happen. Based on this, the EU established the European Green Deal, which is a growthstrategy to include the private capital market in the investments. This strategy will transform theEU into a competitive economy with zero emissions and no usage of non-renewable naturalresources by 2050.Furthermore, the EU has established The Sustainable Finance Action Plan (SFAP), where one ofthe elements in the action plan is the EU taxonomy, a classification system for sustainableeconomic activities. The EU Taxonomy was announced for the first time in the Official Journalof EU in 2020 as one of the most important tools for sustainable financial activities. This isjustified by:- Establishment of a common definition of sustainability- Companies achieve financial benefits by implementing sustainability in their portfolio- The activities become transparent, comparable, and greenwashing will not mitigated xiiTo verify that the sustainable financial activity is complying with the taxonomy it will need tofulfill three requirements:- Significant contribution to at least as a minimum one of six environmental objectives:climate change mitigation, climate change adaptation, sustainable use and protection ofwater and marine resources, pollution prevention and control, protection of biodiversityand ecosystems, or transition to a circular economy- No negative impact on the remaining environmental objectives (DNSH)- Activity to be carried out in compliance with minimum requirements for socialsafeguards.As the EU taxonomy is dynamic and constantly changing, only technical screening criteria’shave so far been developed for the first two environmental objectives: climate change mitigationand climate adaptation. These were published in December 2021 and are valid from January2022 in the EU.The method for the thesis is based on a document analysis and in-depth interviews. By analyzingthe documents of BREEAM-NOR it was identified that 56% of the certified-projects achievedlevel “very good”. This may indicate that the requirements to achieve “very good” are too lowand assumed as easy to achieve. By reaching the level of “very good”, the project in returnachieves good reputation, a well-documented process, and a ‘’green-label’’ for a lower effortcompared to requirements to reach “excellent” and “outstanding”. The latest version ofBREEAM-NOR (v6.0) which came this year (February 2022) is directly linked to the benefit inthe EU taxonomy if “excellent” or “outstanding” is obtained. This incentive will probably drivemore projects in direction of the level “excellent” or “outstanding”. V6.0 has implementedseveral changes towards the environment, such as climate gas calculations-, and accounting forbuildings entire life cycle.The document analysis of the EU Taxonomy shows a gap between Norwegian legislations,standards, and regulations for buildings compared to the EU taxonomy. One example of this isthat even though the Norwegian definition of near-zero energy building (NZEB) has been xiiirequested by project developers for many years, this is still not a defined term in Norway. In theEU, threshold values are used for energy performance in buildings. This is challenging toimplement in Norway, considering all the various energy sources used in Norway compared withthe EU. Many EU countries still use fossil energy sources heating, while the energy source usedfor heating in Norway is mainly hydropower. For this reason, there is no common basis ofcomparison. Another finding is the requirements for energy performance based on a primaryenergy factor, and EPC class A. Primary energy factor is not used in Norway. Both primaryenergy factor and energy performance are based on the Norwegian EPC, energimerkeordningen,which is under revision and does not comply with international methodology.The analysis section that contains the in-depth interviews was perceived as a bit morechallenging. A total of 21 objectives with different connections to the construction and real estateindustries were interviewed. It was intended to include more interviews of even more peoplefrom the industry to create broader reflection in the master's thesis. Unfortunately, severalfinancial companies with a great extensive knowledge of the EU taxonomy, and the “GrønnByggallianse”, did not have enough capacity to be interviewed.The 21 objectives represented companies in four different segments:- The construction, civil engineering and real estate industry (BAE industry) (28%)- The university sector (subcategory of the BAE industry) (29%)- BREEAM and sustainability consultants (19%)- Research environment and interest groups (24%)Initially, all the objectives claim to understand the concept of sustainability. 81% believe thatthere is still a significant way to go to reach the 2030 target, while 19% believe that Norway ispartly on track. Many of the objectives is requesting specific actions on the EU's manyenumerated points. The objectives are pointing towards a common system to be establishedbetween Norwegian legislations and standards and the EU Taxonomy. This too will be anenabler due to reduce greenhouse gas emissions at a higher speed. Furthermore, 90.5% (19 of theobjectives), have good knowledge of BREEAM. This means that the feedback from theobjectives related to BREEAM are more comprehensive than related to the EU taxonomy. Thereflections from the objectives are supporting the assumptions from the document analysis, that xivrequirements to obtain ‘’very good’’ can easily be achieved without leading to a significantimpact on the climate. Arguments from the objectives is highlighted as misleading marketing forthe "green" certificate.For the EU taxonomy, the level of competence and knowledge is various among the objectives.52% have good knowledge of the taxonomy, 19% have some knowledge, and 29% claim to havevery little knowledge. The objectives with the greatest knowledge are research environment andinterest organizations. Some consultants and developers are also highly involved in the EUtaxonomy. The reflection based on knowledge is that the level of knowledge increases inproportion to the degree of influence of the taxonomy regulations. Findings from the interviewsshow that the majority believe the EU taxonomy is an important driver for the green shift ifNZEB, and primary energy factor is defined. Another finding is that none of the total of sixobjectives from the BAE sector believe that the criteria in the EU taxonomy are clear enough.Some activities in the classification system are described in very few sentences and this createsconfusion and leaves room for interpretations. This leads to a poorer comparison basis tocompare and in decision-making. In addition, there is a lack of third-party assessment, which canverify that the activity is fulfilling the defined criteria.The conclusion is therefor that the taxonomy seen as having lack of user-friendliness somewhatlow, which makes it complicated for companies to start report in accordance with the EUTaxonomy. The result of the interviews and the document analysis shows that the EU Taxonomyis still in the establishment-phase. The content could beneficially be more clearly defined. This,supplemented by non-compliance with TEK17, the EPC, and Norwegian standards such as NS3031: 2014 entails doubt and uncertainty among the various companies. The EPC and TEK17are under revision, BREEAM-NOR has just been revised and is based on a taxonomy that is stillconsidered to be under development and perceived as not specific enough. NS 3031: 2014 isbased on the calculation of energy needs and has been formally withdrawn. Until a commonsystem that interacts with each other is in place, it affects further progression and development tothe Paris-agreement. This also makes it challenging to know how individuals and companies cancontribute to the green shift.