dc.description.abstract | Arbeidsulykker skjer i de fleste bransjer og har ofte alvorlige konsekvenser. I denne oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i to forskjellige statlige tilsynsorgan og hvordan de arbeider med slike ulykker: Petroleumstilsynets granskinger og Arbeidstilsynets ulykkestilsyn. Næringene disse to har ansvaret for, er generelt sett mest utsatt for de mest alvorlige ulykkene og har den hyppigste forekomsten: petroleumsnæringen og bygg- og anleggsbransjen. De to tilsynsorganene representerer to ulike tilnærminger til arbeidet med arbeidsulykker. Målet for oppgaven har vært å avdekke eventuelle forskjeller som ligger i disse ulike tilnærmingene, hvor utgangspunktet har vært å sette Arbeidstilsynets ulykkestilsyn opp mot Petroleumstilsynets granskinger.
Studien har blitt gjennomført som en kvalitativ studie med intervju av to sentrale intervjuobjekter innad i Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet. Strategien bak dette har vært å få et innblikk i de overordnede føringene for hvordan de to tilsynsorganene utfører sine respektive oppgaver. I tillegg til dette er det gjennomført en dokumentanalyse av rapporter fra ulykkestilsyn og granskinger, samt en årsrapport og sammenstilling fra Arbeidstilsynet. Dette for å kunne understøtte den innsamlede dataen fra intervjuobjektene. Rammeverket for oppgavens analyse av datamaterialet er forankret i teori om ulykkesperspektiv, granskningsmetode, tilsynsstrategi og generelle kvalitetskriterier for kvalitativ forskning.
Oppgaven har vist at de to tilnærmingene representerer et ulikt fokus og at selve omfanget av hvert enkelt tilsyn, i motsetning til hver enkelt gransking, er av varierende karakter. Hvor mye arbeid og ressurser som er lagt inn i ulykkestilsynene varierer, selv om alle de utvalgte ulykkestilsynene innebærer tap av eller skade på personell. Arbeidstilsynets ulykkestilsyn preges av et fokus på brudd på regelverk og reaksjoner, mens Petroleumstilsynet i større grad påpeker feil og mangler uten å «peke finger». På samme tid har oppgaven også vist at Arbeidstilsynet i noen tilfeller har evnen til å finne mer organisatoriske årsaker for ulykker som går høyere opp i organisasjonen, noe som er sentralt i moderne granskingsteori. | |