Risikovurderinger og bruken av taus kunnskap – En case-studie av risikovurdering i Marinejegerkommandoen

Abstract

I to tiår har den norske spesialstyrkeavdelingen Marinejegerkommandoen (MJK) gjennomført høy-risiko operasjoner i Afghanistan uten å miste en eneste soldat. Denne case-studien utforsker marinejegernes tilnærming til risikovurdering gjennom følgende forskningsspørsmål:

Hva er marinejegernes tilnærming til risikovurderinger, hvilke forutsetninger ligger til grunn og hvilken kunnskap er det som benyttes?

Denne studien har benyttet kvalitativ metode. Data er hentet inn gjennom en kombinasjon av fokusgruppe og semistrukturert intervju basert på et strategisk utvalg av informanter i MJK.

Miljøet marinejegerne opererer i, preges av stor usikkerhet og dynamiske trusler, hvilket gjør det utfordrende å gi en tilfredsstillende beskrivelse av risikokilder gjennom eksplisitt kunnskap. Risikovurderinger i MJK er derfor ofte basert på en kombinasjon av taus og eksplisitt kunnskap i form av etterretning, erfaring og magefølelse. For å best mulig utnytte den tilgjengelige kunnskapen, gjennomføres risikovurderinger i to steg. Det første steget benytter en strukturert faktoranalyse, mens det andre steget gjennomføres som en delvis strukturert hva-hvis analyse.

Utdanningsfilosofien til Marinejegerkommandoen har en bevisst målsetning om å skape operatører med bred erfaring og kompetanse. Med bakgrunn i dette anerkjennes individenes subjektive vurderinger som ekspertkunnskap innenfor spesialoperasjoner og brukes aktivt i risikovurderinger.

Studien belyser også organisatoriske mekanismer som bidrar til å øke verdien av taus kunnskap. En bred eksponering for ulike risikokilder kombinert med en selvkritisk kultur fremstår som en forutsetning for å redusere bias og beslutningsfeil basert på subjektive vurderinger og taus kunnskap.

For two decades, the Norwegian Naval Special Operations Command (MJK), has conducted high-risk operations in Afghanistan without losing a single soldier. This case study explores the unit’s approach to risk assessment through the following research questions:

What is the unit’s approach to risk assessments, what are the underlying prerequisites and what knowledge is used? This study has used a qualitative method. Data were obtained through a combination of focus groups and semi-structured interviews based on a strategic selection of informants in MJK.

The environment in which the unit operates is characterized by great uncertainty and dynamic threats. This makes it challenging to provide a satisfactory description of risk sources through explicit knowledge. Risk assessments in MJK are therefore often based on a combination of tacit and explicit knowledge in the form of intelligence, experience, and gut feeling. To make the best possible use of the available knowledge, risk assessments are carried out in two steps. The first step uses a structured factor analysis, while the second step is performed as a partially structured what-if analysis.

The educational philosophy of the unit has a conscious goal of creating operators with broad experience and competence. Based on this, the individuals' subjective assessments are recognized as expert knowledge within special operations and are actively used in risk assessments.

The study also sheds light on organizational mechanisms that help increase the value of tacit knowledge. A broad exposure to various sources of risk combined with a self-critical culture appears to be a prerequisite for reducing bias and decision errors based on subjective knowledge.