Risiko i møte med psykiatri i spesialisthelsetjenesten

Abstract

Sykepleierens hverdag innebærer en virkelighet der sannsynligheten for trusler, aggresjon og vold er høy. Hensikten med denne studien er å få økt forståelse og innsikt i hvilken risiko sykepleiere opplever i møte med aggressive og psykotiske pasienter. Jeg har tatt utgangspunkt i følgende problemstilling; Hvilken risiko opplever sykepleiere i møte med aggressive og psykotiske pasienter innlagt ved en ordinær avdeling i spesialisthelsetjenesten?

For å belyse problemstillingen har jeg foretatt kvalitativt forskningsintervju av ti sykepleiere ved et sykehus. Dette ble gjort for å fange opp viktig og kanskje også ny informasjon om sykepleiernes opplevde risiko. Jeg tok utgangspunkt i en intervjuguide, men gjennomførte intervjuene som delvis strukturert. I analysen benyttet jeg en kategoribasert inndeling av data i tre tabeller; • Opplevd risiko • Samspill mellom kollegaer • Fysiske omgivelser

Funnene i denne studien indikerer samsvar mellom svarene fra informantene og teorien som er benyttet. Imidlertid kommer det frem at tiltak og prioriteringer i praksis vektlegges ulikt fra det teorien tilsier. Det er grunn til å påpeke at det eksisterer et gap mellom informantenes forventning til sikkerhet, og den sikkerheten som praktiseres på avdelingen. Grunnen til dette skyldes ifølge informantene mangel på ressurser som medfører utrygghet og usikkerhet. Sentrale funn indikerer behovet for økt bemanning på sårbare vakter som kveldsvakter. For lav bemanning kan oppleves stressende og utrygt for sykepleierne som har ansvar for både pasienter, kollegaer, medisiner og sikkerheten på avdelingen.

Behovet for tettere oppfølgning og veiledning i møte med aggresjonsproblematikk (MAP) ble påpekt av flere av informantene. Åpenhet og mulighet for diskusjon og refleksjon rundt egne opplevelser i møte med aggressive og psykotiske pasienter opplevde flere av informantene som mangelfullt. Evnen til å opprettholde et godt samspill med en stor nok og kompetent nok personellgruppe er av stor betydning, men er vanskelig å opprettholde i en travel hverdag. De erfarne sykepleierne må ivaretas og bli flere, slik at samhandling med denne pasientgruppen blir mer forutsigbar. Dette fordi erfaring gir trygghet og trygghet signaliserer sikkerhet og kontroll, noe som igjen styrker tilliten blant sykepleierne.

The nurse's everyday life involves a reality where the probability of threats, aggression and violence is high. The purpose of this study is to gain increased understanding and insight into the risk nurses experience in encounters with aggressive and psychotic patients. I have taken as my starting point the following problem; What risk do nurses experience in encounters with aggressive and psychotic patients admitted to an ordinary ward in the specialist health service?

To shed light on the problem, I conducted a qualitative research interview of ten nurses at a hospital. This was done to capture important and perhaps also new information about the nurses' perceived risk. I based it on an interview guide, but conducted the interviews as partially structured. In the analysis, I used a category-based division of data into three tables; • Perceived risk • Interaction between colleagues • Physical environment

The findings of this study indicate agreement between the responses from the informants and the theory used. However, it appears that measures and priorities in practice are emphasized differently from what the theory dictates. There is reason to point out that there is a gap between the informants' expectation of security and the security that is practiced in the department. According to the informants, the reason for this is due to a lack of resources which leads to insecurity and uncertainty. Key findings indicate the need for increased staffing of vulnerable guards as night guards. Too low staffing can be perceived as stressful and unsafe for the nurses who are responsible for both patients, colleagues, medication and the safety of the ward.

The need for closer follow-up and guidance in dealing with aggression issues (MAP) was pointed out by several of the informants. Openness and the opportunity for discussion and reflection on one's own experiences in encounters with aggressive and psychotic patients were perceived by several of the informants as deficient. The ability to maintain a good interaction with a large enough and competent enough staff group is of great importance, but is difficult to maintain in a busy everyday life. The experienced nurses must be taken care of and become more numerous, so that interaction with this patient group becomes more predictable. This is because experience provides security and security signals security and control, which in turn strengthens trust among nurses.