Sikringskultur som løsning på sikkerhetspolitiske utfordringer? En kartlegging av petroleumsindustriens ansvar for nasjonal sikkerhet

Abstract

Med en historisk tett kobling til den norske stat er ikke petroleumsindustrien kun en produsent av velferd som er tett knyttet til norsk identitet, det er og en sikkerhetsskapende industri. Ukraina-krigen har hatt konsekvenser for energiforsyning i Europa, hvor sanksjoner rettet mot russisk eksport av olje og gass har medført at Norges som oljenasjon har fått en viktigere posisjon i Europa. Som samfunnskritisk funksjon har norske petroleumsvirksomheter høy grad av nærhet til digitale trusler av sikkerhetspolitisk betydning. Dette medfører et komplekst trusselbilde hvor norsk petroleum kan anses for å være et attraktivt mål for digitale angrep fra Russland med formål om å true Norges sikkerhet. Dette representerer en særskilt utfordring verken norsk petroleumsindustri eller den norske stat kan håndtere alene. Ved desentralisering av ansvar for nasjonal sikkerhet involveres således ansatte i norske petroleumsvirksomheter i ansvaret industrien har for å håndtere digitale trusler av sikkerhetspolitisk betydning.

Petroleumsindustriens betydning for nasjonal sikkerhet aktualiserer problemstillingen: “I hvilken grad er sikringskultur et virkemiddel for å sikre norsk petroleumsindustri mot digitale trusler av sikkerhetspolitisk betydning?” For å besvare oppgavens problemstilling har vi benyttet en kvalitativ metode. Dette har gitt oss muligheten til å studere hvordan nasjonal sikkerhet `oversettes´ i norsk petroleumsindustri. Vi har gjennomført intervjuer med 15 nøkkelpersoner fra tre petroleumsvirksomheter i Norge vi vurderer som maktfulle aktører med betydning for nasjonal sikkerhet. Studien viser at det ligger en markedslogikk til grunn for sikring i petroleumsindustrien hvor ansvar for nasjonal sikkerhet tilskrives staten. Som strategisk virkemiddel kan sikringskultur bidra til å oppheve grensen petroleumsvirksomhetene har satt mellom industriens velferdsstatlige og sikkerhetspolitiske ansvar. Sikringskultur er dermed en organisatorisk løsning på en usikker fremtid.

With a historically close connection to the Norwegian state, the petroleum industry is not only a producer of welfare that is closely linked to Norwegian identity, it is also a security-creating industry. The Ukraine war has had consequences for the energy supply in Europe, where sanctions aimed at Russian exports of oil and gas has led to Norway gaining a more important position in Europe. As a critical function for society, Norwegian petroleum companies have a high degree of proximity to digital threats of security and political significance. This entails a complex threat situation where Norwegian petroleum can be considered an attractive target for digital attacks from Russia with the aim of threatening Norway's security. This represents a special challenge that neither the Norwegian petroleum industry nor the Norwegian state can handle alone. By decentralizing responsibility for national security, employees in Norwegian petroleum companies are thus involved in the industry's responsibility for dealing with digital threats of security and political significance.

The importance of the petroleum industry for national security raises the issue: "To what extent is security culture a tool for securing the Norwegian petroleum industry against digital threats of political security significance?" To answer this research question we have used a qualitative method. This has given us the opportunity to study how national security is translated in the Norwegian petroleum industry. We have conducted interviews with 15 key people from three petroleum companies in Norway that we consider to be powerful actors with significance for national security. The study shows that there is a market logic underlying security in the petroleum industry where responsibility for national security is attributed to the state. As a strategic tool, security culture can help to lift the boundary that petroleum companies have set between the industry's responsibilities for the welfare state and security political issues. Security culture is thus an organizational solution to an uncertain future.