Risiko for hvem? Risiko og retoriske strategier i debatten om avkriminalisering av narkotika

Abstract

Spørsmålet om bruk og besittelse av narkotika bør avkriminaliseres eller ikke har i lang tid vært et stort stridsspørsmål i Norge. I sammenheng med dette har det vært mye snakk om rusreformer, og et forslag til en slik rusreform ble våren 2021 stemt ned av et flertall på Stortinget (Stortinget, 2021). Ett av de store stridsspørsmålene vedrørende dette, omhandler risiko. Hvordan risiko forstås, hvem som blir særlig berørte av beslutningene som tas, og ikke minst hvem som har definisjonsmakt når det gjelder dette.

Denne masteroppgaven er skrevet som del av samfunnssikkerhetsstudiet ved Universitetet i Stavanger. Det er en kvalitativ studie som tar sikte på å utforske debatten om avkriminalisering i tiden før Solbergregjeringens foreslåtte rusreform ble votert på Stortinget. Oppgaven ser på sammenhengen mellom forståelse og kommunisering av risiko, og retorikk; og da spesielt de retoriske bevismidlene etos, patos og logos. Dette gjøres ved hjelp av en kvalitativ innholdsanalyse og en kvalitativ retorisk analyse, som sammen knyttes til relevant teori innenfor risikopersepsjon, risikokommunikasjon og retorikk.

The question of whether use and possession of drugs should be decriminalised has been a major contentious issue in Norway for a very long time. In relation to this, there has been a lot of discussion about drug reforms, and in the spring of 2021 a proposed drug reform that emphasized decriminalisation was rejected by a majority in the Norwegian parliament (Stortinget, 2021). A key aspect of this debate is the disagreement regarding risk: how risk is understood, who is directly and/or particularly affected by the decisions made, and who has the defining power when it comes to this?

This master's thesis is written as part of the Societal Safety programme at the University of Stavanger. It is a qualitative study aiming at exploring the debate regarding decriminalisation of drugs, where the focus is on the weeks leading up to the Norwegian Parliament’s vote on The Solberg Cabinet’s proposed drug reform. The thesis studies the connection between risk (the understanding, and communication of risk), and rhetoric. This is done through a qualitative content analysis and a qualitative rhetorical analysis, which together are linked to relevant theory within risk perception, risk communication and rhetoric.