Samvirkestrategi i cyber-beredskap En studie av operasjonalisering av samvirke i beredskapsøvelsen Cyber22

Abstract

Kompleksitet og gjensidige avhengigheter i cyberdomenet utgjør sårbarheter i samfunnskritiske funksjoner, som finansiell infrastruktur og betalingssystemer. Dette har ført til et krav og økt fokus på samarbeid på tvers av virksomheter. Cybertrusselen kan ikke håndteres alene, men krever samvirke. Dette generer et behov og en forståelse for hvordan samvirke kan intensiveres og styrkes.

I lys av dette undersøkes det i denne masteroppgaven hvordan samvirke operasjonaliseres i planlegging og gjennomføring av beredskapsøvelsen Cyber22 i finanssektoren. Konseptualisering av samvirke, altså hvordan samvirke anvendes og tolkes er fremstilt som følge av analysen av resultatene. Det er dokumentstudier, intervju- og observasjonsdata som bidrar til å nå oppgavens målsetting. Målet med oppgaven er å rette fokus på en økt samvirkestrategi for å styrke cyber-beredskapen.

I oppgaven har det blitt forsket frem ulike aspekter som utgjør samvirke. Oppgaven har synliggjort at et godt samvirke forutsetter at de ulike aspektene aktivt anvendes og vurderes av organisasjoner. Evaluering av samvirke fra en tidligere beredskapsøvelse førte til bevisstgjøring i arbeidet med intensivering av samvirke. Funn tilsier at fullskala beredskapsøvelser er en god måte å evaluere både det interne samvirke i organisasjonene, og det eksterne samvirket på tvers av sektoren. I øvelsen Cyber22 ble det gjort et strategisk valg om å fokusere på mestring, fremfor å teste deltakernes evner til improvisasjon. Planlegging av øvelsen har vært vel så viktig som gjennomføringen. Det er i planleggingen grunnlaget for samvirke i øvelsen er lagt. Det anvendes systemteoretisk analyse for å undersøke hvordan nivåene i finanssystemet interagerer i et felles system. Dette for å kunne forstå hva som oppleves som god praksis for samvirke.

Teori om cyber-resiliens har blitt brukt gjennomgående for å analysere og drøfte datamaterialet. Teorien erfares som nyttig og sammenfaller med funnene. Samtidig åpnes det også opp for diskusjon om hvordan testing av samvirke i øvelser kan bidra til en styrket cyber-beredskap. Oppgaven konkluderer med at forhåndsetablering av relasjoner og involvering av eksterne deltakere er essensielle faktorer for å oppnå et tilstrekkelig samvirke både i en øvelse og under en reell hendelse. Den visuelle samvirkeanalysen bidrar til å synliggjøre relasjonene mellom deltakerne i øvelsen som bidrar til å styrke en felles mental modellen.

Complexity and interdependencies in the cyber domain constitute vulnerabilities in socially critical functions, such as financial infrastructure and payment systems. This has led to a demand and increased focus on samvirke across companies. Samvirke is a Norwegian term for both cooperation and collaboration. Only that in a Norwegian context samvirke is understood as something more than cooperation and collaboration. The cyber threat cannot be handled alone and requires samvirke. This generates a need and an understanding of how samvirke can be intensified and strengthened.

In light of this, this master's thesis examines how samvirke is operationalized in the planning and implementation of the Cyber22 contingency exercise in the financial sector. Conceptualization of samvirke, ie how samvirke is used and interpreted, is presented as a result of the analysis of the data. It is documented studies, interviews and observation data that contribute to achieving the thesis' goal. The aim of the thesis is to highlight an increased collaboration-strategy (samvirke-strategi) to strengthen cyber preparedness.

In the thesis, various aspects that constitute collaboration have been explored. The thesis has shown that good collaboration presupposes that the various aspects are actively applied and assessed by organizations. Evaluation of samvirke from a previous emergency preparedness exercise led to awareness raising in the work of intensifying samvirke. Findings indicate that full-scale contingency exercises are a good way to evaluate both the internal collaboration in the organizations, and the external collaboration across the sector. In the Cyber22 exercise, a strategic choice was made to focus on mastery rather than testing the participants' abilities for improvisation. Planning the exercise has been just as important as the implementation. It is in the planning that the basis for collaboration in the exercise is laid. Systems theory analysis is used to investigate how the levels in the financial system interact in a common system. This is to be able to understand what is perceived as good practice for collaboration.

Theory of cyber-resilience has been used throughout to analyze and discuss the data material. The theory is perceived as useful and coincides with the findings. At the same time, it also opens for discussion on how testing of collaboration in exercises can contribute to a strengthened cyber preparedness. The thesis concludes that the establishment of relationships and the involvement of external participants are essential factors for achieving sufficient collaboration both in an exercise and during a real event. The visual interaction analysis helps to highlight the relationships between the participants in the exercise, which helps to strengthen the mental model.