Sosial distansering og psykisk helse under koronapandemien: Hva slags digitale verktøy/tjenester trenger ungdom?

Abstract

I løpet av de siste årene har gradvis flere ungdommer fått psykiske helseplager. I forbindelse med koronapandemien har flere fått det vanskelig, og det har spesielt rammet de unge. Koronapandemien førte til lengre ventelister hos de tradisjonelle hjelpetjenestene og viste et behov for digitale verktøy/tjenester. Denne studien har som hensikt å få kunnskap om ungdommers erfaringer og behov for digitale verktøy/tjenester innen psykisk helse, hvordan digitalisering har endret tilgangen og behovet til helsetjenester, samt deres hjelpesøkeratferd. Forskningsprosjektet har anvendt kvalitativ data fra tre fokusgruppeintervjuer. Datamaterialet ble analysert med utgangspunkt i Graneheim og Lundmans innholdsanalyse. Resultatene viser at ungdommene hadde lite kunnskap om hvilke digitale verktøy/tjenester som finnes og at de ønsket mer informasjon om dem. De ønsket at tilbudene skal være mer oversiktlige og trygghet rundt hvilke tilbud som er faglig forsvarlige. Ungdommene påpekte at det både er positive og negative sider med digitale verktøy/tjenester. Digitale verktøy/tjenester kan gi rom for fleksibilitet, men kan virke upersonlig. Ungdommene foretrakk derfor en kombinasjon, der fysiske møter ga mulighet til å bygge en god relasjon med den de eventuelt skulle ha kontakt med gjennom en digital tjeneste. Koronapandemien har gitt negative konsekvenser, men samtidig satt et fokus på psykisk helse og digitale verktøy/tjenester. Studien konkluderte med at digitale verktøy/tjenester ikke passer for alle, men at det kan være et godt supplement til de tradisjonelle hjelpetjenestene.

In recent years, more and more adolescents have gradually developed mental health problems. Due to the corona pandemic, many have struggled, especially adolescents. The pandemic caused longer waiting lists for traditional health services and exposed the need for digital tools/services. This study aims to gain knowledge about adolescents experiences and needs for digital tools/services in mental health, how digitalization has changed the access and need for health services, as well as their help-seeking behavior. The research project has utilized qualitative data from three focus group interviews. The data material was analyzed on the basis of Graneheim and Lundman’s content analysis. The study show that the adolescents had little knowledge of which digital services/tools are available and that they wanted more information about them. They wanted the offers to be clearer and to be reassured about which offers are professionally sound. The adolescents pointed out that there are both positive and negative sides to digital tools/services. Digital tools/services allow for flexibility but may seem impersonal. The adolescents therefore preferred a combination, where in-person consultation gives them the opportunity to build a good relationship with the person they will have contact with through a digital tool/service. The corona pandemic has had negative consequences but have put a focus on mental health and digital tools/services. The study concludes that digital tools/services are not suitable for everyone, but that it can be a good supplement to the traditional help services.