Håndtering av risiko ved overvannshåndtering i eldre bydeler i Norge i forbindelse med fremtidige klimaendringer.

Abstract

De globale klimaendringene er ofte sett på som de største utfordringene verden står overfor i dag og i fremtiden. Og noe som blir direkte påvirket av klimaendringene er VA-systemet, mer spesifikt overvannsdelen av dette systemet. Denne delen av VA-systemet er spesielt sårbart for klimaendringer siden været er helt avgjørende for hvor mye regnvann systemet må håndtere. Det er derfor fokuset på klima og klimatilpasning har fått større plass ved overvannshåndtering i nyere tider, selv om det fremdeles er et relativt nytt tema. Det er derfor viktig å være klar over hvordan klimaendringene vil skape risiko ved overvannssystemet og hvordan risikoen vil kunne påvirke eldre bydeler i særlig grad. Dette er noe en må ha kjennskap til for å kunne vurdere hvordan en skal klare å utarbeide en beredskap for de kommende klimarelaterte risikoene. Derfor er problemstillingen i dette studiet: «Hvorfor står eldre bydeler i Norge overfor en større risiko ved overvannshåndtering enn nyere bydeler med tanke på fremtidige klimaendringer, og hvordan kan en utarbeide en beredskap for dette?» For å belyse problemstillingen er det blitt brukt en kvalitativ forskningsmetode. Der det er gjennomført åtte intervjuer med aktører som jobber med å drifte, renovere og bygge ut VA-systemet i Vestfold og Telemark fylke, samt dokumentanalyse av to relevante dokumenter. Funnet fra disse intervjuene og dokumentene blir diskutert i lys av relevant teori, der beredskapsarbeid og risikoperspektiv er brukt til å forstå hvordan aktørene ved overvannssystemet forstår risiko og hvordan dette kan endre på forståelsen deres av fremtidig risiko. En endring i systemtenkning er tatt fram som en mulighet til å forandre på hvordan en kan forstå risikobildet ved overvannsystemet. Videre belyser teori om målkonflikt hvordan forskjellige prioriteringer ved overvannshåndtering skaper utfordringer med å opprettholde en god beredskap. Funnet i studiet konkluderer med at de eldre bydelene i Norge står overfor en betydelig større klimarisiko enn andre områder. Disse områdene ble bygget før fokuset på overvannshåndtering og klimatilpasning ble vektlagt så stor betydning, noe som medfører at det vil være svært vanskelig å etablere en god beredskap for disse områdene. Men en kan endre på risikoforståelsen og hvordan en ser på et system, med noen mindre endringer til beredskapsarbeidet for å kunne skape en god beredskap ved overvannssystemet, uten å måtte gjøre drastiske endringer som vil være krevende å ta i bruk uten å skape større målkonflikt i det eksisterende beredskapsarbeidet. Der den mest betydelige endringen som er konkludert med å opprette en god beredskap er ved å ta i bruk bow-tie-metoden i beredskapsarbeidet ved overvannssystemet.

Global climate change is often seen as the biggest challenge facing the world today and in the future. And something that is directly affected by climate change is the water and wastewater system, more specifically the stormwater part of this system. This part of the WW-system is particularly vulnerable to climate change since the weather is decisive for how much rainwater the system must handle. That is why the focus on climate and climate adaptation has gained more space in stormwater management in recent times, even though it is still a relatively new topic. It is therefore important to be aware of how climate change will create risk in the stormwater system and how the risk could affect older parts of the city in particular. This is something you must be familiar with in order to assess how you will be able to prepare a preparedness plan for the upcoming climate-related risks. Therefore, the problem in this study is: «Why do older districts in Norway face a greater risk of stormwater management than newer districts in terms of future climate change, and how can one prepare a preparedness plan for this?» To shed light on the issue, a qualitative research method has been used. Where eight interviews have been conducted with actors who work to operate, renovate and expand the VA system in Vestfold and Telemark county, as well as document analysis of two relevant documents. The findings from these interviews and documents are discussed in the light of relevant theory, where preparedness work and a risk perspective are used to understand how the actors in the stormwater system understand risk and how this may change their understanding of future risk. A change in systems thinking is presented as an opportunity to change how one can understand the risk picture of the storm water system. Furthermore, the theory of goal conflict illuminates how different priorities in stormwater management create challenges in maintaining good preparedness. The findings of the study conclude that the older districts in Norway face a significantly greater climate risk than other areas. These areas were built before the focus on stormwater management and climate adaptation was given such great importance, which means that it will be very difficult to establish good preparedness for these areas. But one can change the understanding of risk and how one looks at a system, with some minor changes to the preparedness work in order to be able to create a good preparedness for the stormwater system, without having to make drastic changes that will be demanding to put into use without creating a major conflict of goals in the existing preparedness work. Where the most significant change that has been concluded to create good preparedness is by adopting the bow-tie method in the preparedness work for the stormwater system.