| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål:
Covid-19-pandemien har vist det norske samfunnet hvor viktig det er å innføre riktige tiltak til riktig tid. Hvilke tiltak som blir innført og når har vært og er fortsatt basert på risikovurdering gjennomført av Folkehelseinstituttet (FHI). Denne oppgaven ønsker å belyse hvordan FHI har brukt risikovitenskap i disse risikovurderingene.
Problemstilling og forskningsspørsmål:
Problemstillingen som er valgt er:
“Hvordan brukte FHI risikovitenskap i sine vurderinger av risiko tilknyttet covid-19?”
For å kunne svare på dette spørsmålet er tre forskningsspørsmål valgt. Disse kan deles inn i tre kategorier hvor den første er deskriptiv, den andre analytisk og den tredje normativ.
Deskriptivt forskningsspørsmål:
Hvordan defineres og beskrives risiko i FHI sine risikovurderinger av covid-19?
Gjennom dette forskningsspørsmålet skal det samles data som deretter analyseres. Det analytiske forskningsspørsmålet er:
Er FHIs beskrivelser i tråd med moderne risikovitenskap?
Og til slutt er det et normativt forskningsspørsmål som er:
Hvordan kan FHIs risikovurderinger forbedres?
Kontekst og teori:
Covid-19 har ført til over 35 000 sykehusinnleggelser og over 3 000 dødsfall i Norge. I en slik epidemi har FHI flere oppgaver ifølge Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer og smittevernloven. En av disse er å produsere, oppsummere og formidle kunnskap om situasjonen til avgjørelsestakere. Teoridelen forklarer flere begrep sentrale i hvordan FHI utfører denne oppgaven, som risiko, sannsynlighet, konsekvens og kunnskapsstyrke.
Metode, resultater og diskusjon:
Det er gjennom dokumentstudie blitt skapt et datasett basert på FHIs risikovurderinger. Rapportene ble gjennomlest med en sjekkliste ved siden av. Dette er en kvalitativ tilnærming hvor den som leser må ta vurderinger underveis, men samtidig blir resultatet et datasett som en kan vurdere med kvantitative og kvalitative metoder. Dette datasettet blir så analysert og resultatene presentert. Her ser vi at FHIs definisjoner og beskrivelser av risiko og sentrale begrep endres over tid. Vi ser også at FHI beskriver risiko med flere faktorer enn deres definisjoner innbefatter.
Konklusjon:
Denne oppgaven konkluderer med at FHI har virket generelt rotete i sin bruk av sentrale begrep i risikovitenskapen. De bruker ikke sine egne definisjoner, endrer på dem ofte, og er tidvis utydelige. Samtidig har Norge blitt rangert blant de landene som har håndert pandemien best, og det er flere mulige grunner til at FHIs rapporter ser ut som de gjør. Konklusjonen avsluttes med noen råd til FHI og forslag til hvordan disse rapportene kan undersøkes videre. | |