| dc.description.abstract | I dag består verden av en rekke risikokilder som vil kunne hindre kritisk infrastruktur fra å kunne utføre og levere sine tiltenkte funksjoner. Teknologiutvikling og klimaendringer er delaktige i at samfunnet stadig må utvikle sin beredskap og sikkerhetstenkning. Resiliens anses som en tilpasningsdyktighet et system har, i møte med kjente og ukjente uønskede hendelser. Viktige prinsipper fra et resiliens-perspektiv er at et system klarer å tilpasse seg, og eventuelt raskt gjenopprette sine funksjoner, dersom uønskede hendelser inntreffer.
I flere studier er det konkludert med at begrepet resiliens bør standardiseres og plasseres i et rammeverk, før man kan vurdere graden av det i et system (Stavland og Bruvoll, 2019; Amico og Curra, 2014; Prior, 2014; Rosenqvist, 2018). Begrepet får imidlertid fortsatt mye oppmerksomhet innenfor samfunnssikkerhet. Denne studien undersøker derfor i hvilken grad resiliens kan måles i et system som ivaretar kritisk infrastruktur. Studien utfordrer nødvendigvis ikke tidligere forsknings konklusjon, men søker å bidra til en større forståelse av utfordringene med å måle resiliens.
Ved hjelp av teoretiske perspektiver og tidligere forskning, har rammeverk og metoder som er utviklet for å vurdere grad av resiliens i et kritisk infrastrukturs system, blitt analysert. Problemstillingen har vært: Hva er resiliens, og vil resiliens kunne benyttes som en målbar strategi i sikkerhetsstyringen til kritisk infrastruktur?
Studien har besvart deler av problemstillingen ved å redegjøre for fire evner et resilient system må ha; å kunne respondere på det aktuelle, monitorere det kritiske, beregne og forutse det potensielle og kunne lære fra det faktiske. Videre er problemstillingen besvart ved å analysere resilienskapasitetene:
absorberende kapasitet,
tilpassende kapasitet, og
gjenopprettende kapasitet.
Disse kapasitetene er elementer i resiliensstyringen som vil kunne gi et indikert nivå av resiliens. Flere indikatorer er også analysert, ved bruk av utviklet metodikk for hvordan resiliens kan måles. I denne studien er metodene Resilience Analysis Grid (RAG) og Critical Infrastructure Resilience Index (CIRI), analysert for benyttelse til å kunne måle et systems grad av resiliens.
I studien er kritisk infrastruktur eksemplifisert med vann- og avløpinfrastrukturen. Målbarheten av begrepet vurderes foreløpig vanskelig å kvantifisere, da kritisk infrastrukturs sosio-tekniske systemer vanskelig vil la seg måle ved bruk av tallverdier. Hovedkonklusjon for studien er derfor at resiliensnivået i kritisk infrastruktur kan indikeres og karakteriseres ved bruk av kvalitative indikatorer. Det er et behov for standardisert rammeverk og metodikk for å kunne benytte resiliens som en målbar strategi i sikkerhetsstyringen til kritisk infrastruktur. | |