Effekten av bærekrafts-ordninger på det grønne skiftet

Abstract

Formålet og problemstillingen til masteroppgaven er å kartlegge hvorvidt miljøstempelet BREEAM-NOR og bærekraftig finansiering, herav EU-taksonomien, påvirker det grønne skiftet i Norge. Bakgrunnen til problemstillingen er at i 2019 var verdens klimagassutslipp på sitt høyeste med 52,4 milliarder tonn CO2-ekvivalenter. Dette er en fordoblet sum sammenlignet med 1970-nivået. Hovedsakelig skyldes det menneskelig aktivitet, hvor bygg-, anlegg og eiendomsnæringen alene står for 40% av utslippene på verdensbasis. FN opprettet derfor en historisk klimaavtale i 2015 i Paris, som blant annet stiller krav til å redusere de globale klimagassutslippene raskest mulig, og holde økningen av gjennomsnittstemperaturen til under 2 grader sammenlignet med førindustrielt nivå. Norge ble underlagt avtalen i 2016, og er dermed pliktet til å iverksette klimareduserende tiltak. Gjennom masteroppgaven kommer det imidlertid frem at klimamålene vil være vanskelig å oppnå innen 2030. Klimafinansiering vil derimot ha en stor betydning på det grønne skiftet.

Det er dermed forsøkt å implementere bærekraftige verktøy i landet, hvor eksempelvis miljøsertifiseringsordningen BREEAM-NOR er godt etablert i bygge-, og anleggs- og eiendomsnæringen allerede. BREEAM-NOR ble først introdusert i Norge for 10 år siden, og er den ledende, norskutviklede utgaven av en miljøsertifisering. På verdensbasis er sertifiseringen også utbredt, med 599 000 sertifiserte bygg, registrert i 2021. Sertifiseringen er et miljø-stempel, og krever en stor mengde dokumentering innen ledelse, helse- og innemiljø, energi, transport, vann, materialer, avfall, arealbruk og økologi, forurensning, og innovasjon. Til gjengjeld oppnås en sertifiseringsgrad som representerer det bærekraftige nivået bygget oppnår ved ferdigstillelse. Det baseres blant annet på hvor stor energi- og miljøbelastning bygget har gjennom hele livssyklusen, samt funksjonalitet, bestandighet og fleksibilitet. Sertifikatet som gis ved overlevering deles ut for fem ulike nivåer rangert fra høyest til lavest. Dette er «outstanding», «excellent», «very good», «good» og «pass».

Total bygge-merkostnad for et BREEAM-sertifisert prosjekt er typisk alt fra ca. 216 000 til 489 000 kroner. For å nå de to øverste nivåene som anses å ha størst betydning for klimaet, ligger ekstrakostnader på opp til nesten 7% sammenlignet med et prosjekt uten sertifisering. Disse kostnadene tjenes ofte inn igjen ved eksempelvis lavere driftskostnader, besparelser ved økt kvalitet og effektivitet, økte leieinntekter, økt salgsverdi, og har dermed liten betydning på totalkostnadene for utbygger. I tillegg kan utbyggere oppnå bedre lånebetingelser ved enkelte sertifiseringsnivåer i BREEAM-NOR, og spesielt etter at en ny manual lansert i februar 2022, inneholdt kriteriene i EU-taksonomien.

Det vil likevel være nødvendig med flere tiltak enn å BREEAM-sertifisere bygg fremover for at byggenæringen skal redusere sine utslipp betraktelig. Det er en kostbar omstilling, hvor tall fra FNs klimapanel viser at det grønne skiftet koster ca. 850 milliarder dollar i året for de neste 30 årene. Den offentlige sektoren kan ikke klare det store investeringstallet det krever for å skape en grønn omstilling alene. Derfor ble «EUs grønne giv» utarbeidet av EU, som er en vekststrategi for å inkludere privatkapitalmarkedet i investeringene. Denne strategien skal transformere EU til en konkurransedyktig økonomi med nullutslipp og null uttak av ikke-fornybare naturresurser innen 2050. Videre har EU blant annet utarbeidet en handlingsplan for bærekraftig finansiering hvor et av punktene er å etablere et klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter. Taksonomien ble først publisert på EUs offentlige journal i 2020, og er anslått til å bli et av fremtidens viktigste oppslagsverk innen bærekraft. Dette blant annet fordi: - En felles betegnelse for bærekraft oppnås - Aktører belønnes med finansiering, ved å ha bærekraftige aktiviteter i sin portefølje - Aktivitetene blir mer transparent, sammenlignbare og vil sette en sluttstrek for grønnvasking

Det er etablert tre krav for at en aktivitet er klassifisert som bærekraftig i henhold til taksonomien:

- Bidra vesentlig til minimum et av seks miljømål: begrensninger av klimaendringer, tilpasninger av klima, bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser, omstilling til en sirkulærøkonomi, forebygging og bekjempelse av forurensing, og beskyttelse av biologisk mangfold og økosystemer - Ingen negativ påvirkning på de resterende miljømålene (DNSH) - Oppfylle minstekrav til sosiale- og styringsmessige forhold

Det er foreløpig bare utviklet tekniske screeningkriterier for de to første miljømålene, begrensninger av klimaendringer og tilpasning av klima. Disse ble sist publisert i desember, og tredde i kraft i EU januar 2022.

Metoden som er benyttet i oppgaven er todelt og består av en dokumentanalyse og dybdeintervjuer. I dokumentanalysen av BREEAM-NOR ble det identifisert at 56% av totalt sertifiserte prosjekter i Norge oppnådde «very good». Dette kan indikere at kriteriene for å oppnå «very good» er for lave, og ansett som relativt enkelt å oppnå. Samtidig oppnår prosjektet et godt omdømme, en dokumentert prosess, og et «grønt stempel» for sin innsats. Utad er det vanskelig å identifiser hvilken miljøinnsats som ligger til grunn, ettersom det er mulig å velge vekk poeng som går på klima og likevel oppnå nivået «very good». Likevel er det verdt å nevne at ca. 30% av prosjektene er sertifisert til nivå «excellent».

Den nye reviderte versjonen v6.0 av BREEAM-NOR som kom i februar 2022 er direkte koblet opp mot EU-taksonomien. Her har Grønn Byggallianse inkludert kriteriene til EU-taksonomien, og viser til at aktører som oppnår de to øverste nivåene i BREEAM, vil være i henhold til taksonomien. Dette insentivet vil muligens føre til at flere aktører flytter overvekten fra «very good» til «excellent» eller «outstanding», ettersom det oppnås bedre finansieringsvilkår som følge av å være i henhold til taksonomikriteriene. V6.0 har også blant annet implementert poeng for klimagassberegninger- og regnskap for hele byggets verdikjede. V6.0 kan derfor anses som en større pådriver for det grønne skiftet sammenlignet med 2016-manualen.

Det største funnet i dokumentanalysen av EU-taksonomien er manglende definisjoner for bygg i det norske lovverket i forhold til taksonomien. Eksempelvis finnes det ingen norsk definisjon på nesten-nullenergi bygg (NZEB). Dette er en definisjon som har vært etterspurt av flere aktører i årevis. I EU benyttes det terskelverdier på energiytelsen i bygg som er en sentral del av NZEB, men som er utfordrende å benytte i Norge. Mange EU-land benytter fortsatt fossile energikilder til bruk av oppvarming, mens Norge har stor tilgang på elektrisitet i form av vannkraft. Av den grunn oppnås et ulikt sammenligningsgrunnlag. Et annet funn er krav som stilles til energiytelsen basert på en primærenergifaktor, og energimerke A. Primærenergifaktor benyttes heller ikke i Norge, men burde vært en del av den norske energimerkeordningen. TEK17 og energimerkeordningen er fortsatt under revidering, og det er dermed uvisst hva som inkluderes og ikke per nå. Funn i dokumentanalysen viser dermed til manglende samsvar mellom EU- taksonomien, BREEAM-NOR og de nevnte reguleringene.

Analysedelen inneholder 21 dybdeintervjuer, som har ulik tilknytning til bygge-, anlegg- og eiendomsnæringen. Det var imidlertid tiltenkt å intervjue enda flere fra bransjen for å skape større refleksjon i masteroppgaven. Det innebar flere finansaktører med mye kjennskap til EU- taksonomien og Grønn Byggallianse som dessverre ikke hadde nok kapasitet i intervjuperioden. Aktørene som er blitt intervjuet er delt inn i fire ulike kategorier:

- Bygge-, anlegg- og eiendomsnæringen (BAE-næringen) (28%) - Universitetssektoren (underkategori av BAE-næringen) (29%) - BREEAM- og bærekraftskonsulenter (19%) - Forskningsmiljø og interesseorganisasjoner (24%)

Innledningsvis forteller alle intervjuobjektene at de har en forståelse av begrepet bærekraft. 81% mener at det er et godt stykke igjen for å kunne nå 2030-målet, mens 19% mener Norge delvis er i rute. Videre har 90,5%, altså 19 av intervjuobjektene god kjennskap til BREEAM. Dette fører til at besvarelser rundt BREEAM er noe mer dekkende enn i EU-taksonomien. Refleksjonene fra objektene supplerer med funn i dokumentanalysen ved at nivå “very good” enkelt kan oppnås uten å ha en særlig innvirkning på klimaet ved å velge vekk poeng. Dette poengterer flere at kan være misledende markedsføring for det “grønne” sertifikatet.

For EU-taksonomien er kompetanse- og kunnskapsnivået spredt blant aktørene. Ca 52% av intervjuobjektene har god kjennskap til taksonomien, mens 19% har noe, og 29% har lite kunnskap. Aktørene som har størst kjennskap er forskningsmiljø- og interesseorganisasjoner. Enkelte konsulenter og byggherrer har også engasjert seg i klassifiseringssystemet. Refleksjonen rundt dette er at kunnskapsnivået øker proporsjonalt med grad av påvirkning av taksonomi- forordningen. Funn fra intervjuene viser at flere etterlyser etablering av et felles system som supplerer med dokumentanalysen, og definering av eksempelvis NZEB i Norge. Når dette er på plass vil antageligvis klimagassutslipp kunne bli redusert i en høyere hastighet. Imidlertid poengterer to aktører at taksonomien har for stort fokus på energikriterier i bygg. Kriteriene baseres på blant annet å fase ut fossile energikilder til oppvarming av bygg, når realiteten i Norge er at det er tilgjengelig store ressurser av fornybar energi. Dette samsvarer ikke med mange andre EU-land, og gjør det vanskelig å likestille Norge på området.

Et annet funn er at ingen av de totalt seks intervjuobjektene fra BAE-sektoren mener at kriteriene i EU-taksonomien er tydelig nok. Enkelte aktiviteter i klassifiseringssystemet beskrives ved svært få setninger. Redusert brukervennlighet skaper forvirring og åpner for ulike svingninger under tolkning. Det kan igjen gi dårligere beslutnings- og sammenligningsgrunnlag. I tillegg mangler det tredjepartsvurdering, som kan verifisere at aktiviteten er innenfor de satte kriteriene. Her kan imidlertid BREEAM-NOR potensielt bli en verdifull tredjepart. De nevnte faktorene over, gjør det tydelig at taksonomien fortsatt er i etableringsfasen. Det kreves større grad av konkretisering av innhold, men ettersom taksonomien er dynamisk vil dette muligens korrigeres i nær fremtid. Når dette er på plass, vil forhåpentligvis hastigheten på det grønne skiftet øke betraktelig på kort tid.

Dette, supplert med manglende samsvar i TEK17, energimerkeordningen og NS-er som eksempelvis NS 3031:2014, medfører tvil og usikkerhet blant de ulike aktørene. Energimerkeordningen og TEK17 er under revidering. BREEAM-NOR er akkurat revidert og baserer på en lite konkretisert taksonomi som fremdeles anses som å være under utvikling, i tillegg til at BREEAM-NOR henviser til reguleringer og forskrifter som ikke er «vedtatt» grunnet revisjonen. NS 3031:2014 bygger på beregning av energibehov og er formelt trukket tilbake. TEK17 og energimerkeordningen bør samsvare med europeisk regelverk. Inntil et felles system som samspiller med hverandre er på plass, påvirker det videre progresjon og utvikling for aktører ved at det blir utfordrende å vite hvordan de kan bidra til det grønne skiftet for fullt.

The purpose and the thesis statement of this master thesis is to map out whether the environmental certification BREEAM-NOR, and sustainable financing (EU Taxonomy) has an impact on the green shift in Norway. The background of the thesis is that in 2019 the world’s climate gas emissions were on a peaking level with the double amount of CO2 equivalents of 52.4 billion tons compared to 1970. This is mainly due to human activity where the construction and real estate industry is contributing with 40% of the emissions on a global basis. Additionally, in 2015, the United Nations (UN) established a historic international treaty on climate change in Paris. The Paris agreement sets requirements to reduce the global climate gas emissions as soon as possible and limit the increase of the average temperature to below 2 C degrees. Norway has ratified the agreement and has committed to implement climate reduction measures. However, according to a report from the University of Oslo from 2016, it is not possible to achieve the UN’S 2 °C goal by 2030, based on the measures Norway has implemented so far. The same report states that financing related to drive climate changes is crucial to achieve the requirements in the Paris Agreement.

As part of the Agreement, Norway has implemented sustainable tools, such as the well- established environmental certification method, BREEAM-NOR. BREEAM-NOR was firstly introduced in Norway 10 years ago and is the leading Norwegian-developed version of an environmental certification. The certification-method is already globally well-known, and 599 000 buildings was certified with BREEAM in 2021. To be eco-labeled by the certification, it requires lots of documentation in nine different categories. These are measured in regards of management, health and indoor environment, energy, transport, water, materials, waste, land use and ecology, pollution, and innovation. As a result, the project achieves the eco-label which represents the level of effort in how much energy and environmental impact the building has throughout the life cycle, as well as functionality, durability, and flexibility. When delivering the final project to the client, the building is classified within the range «outstanding», «excellent», «very good», «good» or «pass».

Approximately total additional expenses due to a certified project compared to a non-certified project is estimated between 216 000 – 487 000 Norwegian kroners. Compared to a non-certified project, additional cost is approximately 7% higher when achieving the two highest classifications mentioned above. Normally these expenses are earned back for the developer by lower operating cost, savings due to increased quality and efficiency, increased lease income, and increased sales value. In addition, the developer can achieve improved financial support by achieving either “excellent”, or “outstanding”, as the criteria from BREEAM-NORs latest version from 2022 complies with EU Taxonomy.

However, there will be in need for further measures in addition to the BREEAM-NOR, to reduce the emission in accordance with the Paris-agreement for the construction industry. The investment needed to achieve the climate goals is calculated will be significant. The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) has estimated an annual run rate to obtain control of global warming to be approximately 850 billion US dollar, for the next coming 30 years. The public sector cannot drive the required investment by themselves to make the green shift happen. Based on this, the EU established the European Green Deal, which is a growth strategy to include the private capital market in the investments. This strategy will transform the EU into a competitive economy with zero emissions and no usage of non-renewable natural resources by 2050. Furthermore, the EU has established The Sustainable Finance Action Plan (SFAP), where one of the elements in the action plan is the EU taxonomy, a classification system for sustainable economic activities. The EU Taxonomy was announced for the first time in the Official Journal of EU in 2020 as one of the most important tools for sustainable financial activities. This is justified by:

- Establishment of a common definition of sustainability - Companies achieve financial benefits by implementing sustainability in their portfolio - The activities become transparent, comparable, and greenwashing will not mitigated

To verify that the sustainable financial activity is complying with the taxonomy it will need to fulfill three requirements:

- Significant contribution to at least as a minimum one of six environmental objectives: climate change mitigation, climate change adaptation, sustainable use and protection of water and marine resources, pollution prevention and control, protection of biodiversity and ecosystems, or transition to a circular economy - No negative impact on the remaining environmental objectives (DNSH) - Activity to be carried out in compliance with minimum requirements for social safeguards.

As the EU taxonomy is dynamic and constantly changing, only technical screening criteria’s have so far been developed for the first two environmental objectives: climate change mitigation and climate adaptation. These were published in December 2021 and are valid from January 2022 in the EU.

The method for the thesis is based on a document analysis and in-depth interviews. By analyzing the documents of BREEAM-NOR it was identified that 56% of the certified-projects achieved level “very good”. This may indicate that the requirements to achieve “very good” are too low and assumed as easy to achieve. By reaching the level of “very good”, the project in return achieves good reputation, a well-documented process, and a ‘’green-label’’ for a lower effort compared to requirements to reach “excellent” and “outstanding”. The latest version of BREEAM-NOR (v6.0) which came this year (February 2022) is directly linked to the benefit in the EU taxonomy if “excellent” or “outstanding” is obtained. This incentive will probably drive more projects in direction of the level “excellent” or “outstanding”. V6.0 has implemented several changes towards the environment, such as climate gas calculations-, and accounting for buildings entire life cycle. The document analysis of the EU Taxonomy shows a gap between Norwegian legislations, standards, and regulations for buildings compared to the EU taxonomy. One example of this is that even though the Norwegian definition of near-zero energy building (NZEB) has been requested by project developers for many years, this is still not a defined term in Norway. In the EU, threshold values are used for energy performance in buildings. This is challenging to implement in Norway, considering all the various energy sources used in Norway compared with the EU. Many EU countries still use fossil energy sources heating, while the energy source used for heating in Norway is mainly hydropower. For this reason, there is no common basis of comparison. Another finding is the requirements for energy performance based on a primary energy factor, and EPC class A. Primary energy factor is not used in Norway. Both primary energy factor and energy performance are based on the Norwegian EPC, energimerkeordningen, which is under revision and does not comply with international methodology.

The analysis section that contains the in-depth interviews was perceived as a bit more challenging. A total of 21 objectives with different connections to the construction and real estate industries were interviewed. It was intended to include more interviews of even more people from the industry to create broader reflection in the master's thesis. Unfortunately, several financial companies with a great extensive knowledge of the EU taxonomy, and the “Grønn Byggallianse”, did not have enough capacity to be interviewed. The 21 objectives represented companies in four different segments:

- The construction, civil engineering and real estate industry (BAE industry) (28%) - The university sector (subcategory of the BAE industry) (29%) - BREEAM and sustainability consultants (19%) - Research environment and interest groups (24%)

Initially, all the objectives claim to understand the concept of sustainability. 81% believe that there is still a significant way to go to reach the 2030 target, while 19% believe that Norway is partly on track. Many of the objectives is requesting specific actions on the EU's many enumerated points. The objectives are pointing towards a common system to be established between Norwegian legislations and standards and the EU Taxonomy. This too will be an enabler due to reduce greenhouse gas emissions at a higher speed. Furthermore, 90.5% (19 of the objectives), have good knowledge of BREEAM. This means that the feedback from the objectives related to BREEAM are more comprehensive than related to the EU taxonomy. The reflections from the objectives are supporting the assumptions from the document analysis, that requirements to obtain ‘’very good’’ can easily be achieved without leading to a significant impact on the climate. Arguments from the objectives is highlighted as misleading marketing for the "green" certificate.

For the EU taxonomy, the level of competence and knowledge is various among the objectives. 52% have good knowledge of the taxonomy, 19% have some knowledge, and 29% claim to have very little knowledge. The objectives with the greatest knowledge are research environment and interest organizations. Some consultants and developers are also highly involved in the EU taxonomy. The reflection based on knowledge is that the level of knowledge increases in proportion to the degree of influence of the taxonomy regulations. Findings from the interviews show that the majority believe the EU taxonomy is an important driver for the green shift if NZEB, and primary energy factor is defined. Another finding is that none of the total of six objectives from the BAE sector believe that the criteria in the EU taxonomy are clear enough. Some activities in the classification system are described in very few sentences and this creates confusion and leaves room for interpretations. This leads to a poorer comparison basis to compare and in decision-making. In addition, there is a lack of third-party assessment, which can verify that the activity is fulfilling the defined criteria.

The conclusion is therefor that the taxonomy seen as having lack of user-friendliness somewhat low, which makes it complicated for companies to start report in accordance with the EU Taxonomy. The result of the interviews and the document analysis shows that the EU Taxonomy is still in the establishment-phase. The content could beneficially be more clearly defined. This, supplemented by non-compliance with TEK17, the EPC, and Norwegian standards such as NS 3031: 2014 entails doubt and uncertainty among the various companies. The EPC and TEK17 are under revision, BREEAM-NOR has just been revised and is based on a taxonomy that is still considered to be under development and perceived as not specific enough. NS 3031: 2014 is based on the calculation of energy needs and has been formally withdrawn. Until a common system that interacts with each other is in place, it affects further progression and development to the Paris-agreement. This also makes it challenging to know how individuals and companies can contribute to the green shift.