Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorTveterås, Ragnar
dc.contributor.advisorYdstebø, Leif
dc.contributor.authorShariff, Sarah
dc.contributor.authorBjørshol, Sondre Flem
dc.date.accessioned2022-11-17T16:52:50Z
dc.date.available2022-11-17T16:52:50Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.uis:inspera:106559361:22975046
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3032624
dc.description.abstractGrunnet miljømessige utfordringer, særlig knyttet til lakselus og sykdom, i tillegg til statlige reguleringer forbundet med disse problemene, er det i senere år blitt stor interesse for teknologisk innovasjon innen lakseoppdrett og driftsløsninger som kan være med på å løse disse utfordringene. Produksjon av større smolt (post-smolt) på land er et slikt initiativ, der målet er å redusere oppholdstiden i sjøen og optimalisere produksjonskapasiteten i åpne merder. Resirkulerende akvakultur system (RAS) har blitt den foretrukne produksjonsteknologien på land fremfor gjennomstrømningsanlegg (Flow Through Systems, FTS) som tradisjonelt har blitt benyttet, da vekst i næringen og økt produksjonstid på land har gjort ferskvannsressurser til en begrensende faktor. Denne oppgaven ser på energiforbruket og klimagassutslippene knyttet til bygging og drift av RAS-anlegget til Tytlandsvik Aqua (TA) for produksjon av post-smolt, og sammenligner det med tall fra andre studier for RAS-anlegg og åpne merder i sjø. Gjennomsnittlig strømforbruk for produksjonen i TA var 5,35 kWh/kg levende fisk produsert i 2021, samtidig som dieselforbruket på anlegget gjennomsnittlig bidro med 0,0052 kWh/kg levende fisk produsert, henholdsvis ca. 99% og 1% av det totale energiforbruket. Dette er et relativt lavt energiforbruk sammenlignet med andre RAS-anlegg, men måneder med lav produksjon og derav høyt energiforbruk per kg levende fisk produsert, viser potensialet for ytterligere energieffektiviserende drift av anlegget. Beregninger gjort i denne studien knyttet til arealbruk og arealendring ved bygging av et RAS-anlegg, antyder at arealbruken er mindre enn det som tidligere er antatt. Total arealbruk for RAS-anlegget i Tytlandsvik med kapasitet på 10 000 tonn post-smolt er antatt å kreve 35 025 m2, noe som er betydelig lavere enn 90 000 m2 som er antatt i en tidligere studie. Tall fra TA tyder på at RAS-anlegg har muligheten og evnen til å opprettholde et stabilt lavt fôrforbruk. Sammen med en oppnådd lav dødelighet gir dette en lav økonomisk fôrfaktor. Hvis utsett av post-smolt fører til en redusert dødelighet for laks i åpne merder, vil de reduserte CO2e-utslippene per kg laks produsert som følge av en lavere økonomisk fôrfaktor i sjøen, potensielt være så store at de vil redusere de totale utslippene til næringen, og dermed kompensere for det høye energiforbruket i driften av et RAS-anlegg, og utslippene knyttet til byggingen.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisheruis
dc.titleEnergiforbruk og miljøpåvirkning i produksjon av Post-Smolt i Resirkulerende akvakultursystem (RAS)
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (TN-ISØP) [1411]
    Master- og bacheloroppgaver i Byutvikling og urban design / Offshore technology : risk management / Risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : industriell økonomi / Teknologi/Sivilingeniør : risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : samfunnssikkerhet

Vis enkel innførsel