Mødres erfaringer av å komme hjem med et for tidlig født barn og betydningen av helsesykepleie

Abstract

På verdensbasis fødes rundt 15 millioner barn prematurt. Studier viser at mødre til premature barn har et høyere nivå av stress, angst og depresjon enn mødre som føder barn til termin. Plagene kan vare i lang tid etter sykehusutskrivelsen. Av den grunn vil helsesykepleier spille en sentral rolle i oppfølgingen av både de premature barna og deres mødre etter utskrivelsen fra nyfødt intensiv avdeling.

Hensikten med denne studien var å gi økt innsikt i mødres erfaringer av å komme hjem med et for tidlig født barn samt betydningen av helsesykepleie. Studiens design er metaetnografi basert på Noblit & Hare med systematiske søk. Resultatene viste seg å være analoge og translasjon ble brukt for syntetisering i en ”line of argument”. Det ble dannet fire tema med tilhørende subtemaer: ”Et hopp ut i det ukjente, ”Å lære å kjenne barnet”, ”Emosjonell berg- og dalbane” og ”Å se lyset”.

Teorien om empowerment har hatt en sentral rolle. Flere mødre ytret bekymringer knyttet til egen kunnskap og erfaring. Gjennom empowerment-prosessen, hvor helsesykepleier har en veiledende rolle, kan mødrene gjenvinne mestring og ta tilbake kontrollen over egen helse. Virginia Hendersons teori knyttet til helsesykepleiens funksjon og ansvarsområdet er også drøftet.

Helsesykepleie var av stor verdi for mødrene etter hjemreise, men støtte fra fedre, venner og andre i samme livssituasjon var også viktig. Det er laget en syntese i form av en idealmodell knyttet til betydningen av helsesykepleie i tiden etter utskrivelse. Idealmodellen tydeliggjør forståelse for tematikken, samt behovet for videre forskning.