| dc.description.abstract | Bakgrunn for valg av tema baserer seg på praksisperiodene gjennom studieløpet, samt egen
interesse for tematikken. Koronapandemien la begrensninger for våre muligheter til å møte
barn som pårørende, særlig i psykiatrisk praksis. Dermed opplevde vi et behov for å tilegne
oss kunnskaper for å være bedre rustet når vi møter barn som pårørende i arbeidslivet.
Hensikten med denne oppgaven er å undersøke barns behov som pårørende i møte
med psykisk helsevern, samt å belyse sykepleierens utfordringer knyttet til dette
pårørendearbeidet. Vi ønsker å identifisere forbedringsforslag, og bli i stand til å kunne bidra
til engasjement og kunnskapsbasert praksis i feltet.
Vi har gjort en integrativ litteraturstudie, der vi har valgt ut og tatt i bruk fire
kvalitative forskningsartikler for å besvare vår problemstilling. Vi har søkt å besvare
oppgavens problemstilling ved å analysere studienes resultater og diskutere disse opp mot
relevant utvalgt teori.
Resultatene viser at barn ikke opplever seg sett, hørt og anerkjent av sykepleierne når
de er pårørende, og sykepleierne mangler kunnskaper og tid til å gjøre en god jobb med barna.
De opplever seg utilstrekkelige og blir til tider begrenset av lovverket. | |
