Sykepleieres ivaretakelse av barns behov som pårørende i psykiatrisk institusjon.

Abstract

Bakgrunn for valg av tema baserer seg på praksisperiodene gjennom studieløpet, samt egen interesse for tematikken. Koronapandemien la begrensninger for våre muligheter til å møte barn som pårørende, særlig i psykiatrisk praksis. Dermed opplevde vi et behov for å tilegne oss kunnskaper for å være bedre rustet når vi møter barn som pårørende i arbeidslivet.

Hensikten med denne oppgaven er å undersøke barns behov som pårørende i møte med psykisk helsevern, samt å belyse sykepleierens utfordringer knyttet til dette pårørendearbeidet. Vi ønsker å identifisere forbedringsforslag, og bli i stand til å kunne bidra til engasjement og kunnskapsbasert praksis i feltet.

Vi har gjort en integrativ litteraturstudie, der vi har valgt ut og tatt i bruk fire kvalitative forskningsartikler for å besvare vår problemstilling. Vi har søkt å besvare oppgavens problemstilling ved å analysere studienes resultater og diskutere disse opp mot relevant utvalgt teori.

Resultatene viser at barn ikke opplever seg sett, hørt og anerkjent av sykepleierne når de er pårørende, og sykepleierne mangler kunnskaper og tid til å gjøre en god jobb med barna. De opplever seg utilstrekkelige og blir til tider begrenset av lovverket.