| dc.description.abstract | SAMMENDRAG
Bakgrunn
De fleste selvbestemte svangerskapsavbrudd blir utført før uke ni. Det er vanlig praksis at kvinne møter til poliklinisk avtale hvor de startet aborten ved å svelge den første tabletten. Noen kvinner fullfører aborten hjemme, andre på sykehus. De fleste medisinske aborter er styrt av sykepleier som blir eneste kontaktperson for kvinnen gjennom prosessen. Dette er en heterogen pasientgruppe i ulike livssituasjoner og det er derfor nødvendig å identifisere hvilke individuelle måter kvinnene ønsker å bli møtt.
Provosert abort befinner seg i krysningspunktet mellom medisinen og andre fagdisipliner som etikk, teologi, politikk og økonomi. I Norge er gjeldende abortlov lovlig selvbestemt abort innen 12. Svangerskapsuke.
Hensikt
Hensikten er å belyse hvordan en sykepleier kan møte kvinner som skal gjennomgå selvbestemt provosert abort. Hvordan kan sykepleier best mulig trygge kvinnen slik at hun føler seg ivaretatt både hjemme og på sykehus?
Metode
Oppgaven er en integrativ litteraturoversikt hvor data fra utvalgte vitenskapelige forskningsartikler analyseres etter Fribergs metode og analysemodell. PICo-spørsmål er definert som utgangspunkt for å finne søkeord. Ved strukturert litteratursøk var det fire studier som ble analysert og som omtaler temaet for oppgaven. Disse fire studiene sammen med teori og egne refleksjoner danner besvarelsen på oppgaven.
I oppgaven har jeg brukt artikler fra sykepleieperspektiv og pasientperspektiv.
Resultat
Kvinner som har gjennomgått provosert abort uttrykker mangel på adekvat informasjon, manglende oppfølging i etterkant, mangel på bekreftelse fra sykepleierne og ubehagelige spørsmål som øker skamfølelsen knyttet til aborten. Sykepleiere beskriver konflikt med egne verdier når de involverer seg for mye i valget til kvinnen.
Nøkkelord
Abort, medisinsk abort, sykepleie, kvalitativ metode, abortomsorg, kvinnehelse, svangerskapsavbrudd. | |
