Universiteter og høyskolers rolle i arbeidet mot radikalisering, (voldelig) ekstremisme og terrorisme.

Abstract

Vi har vært vitne til en rekke terrorangrep de siste tiårene i Europa. Flere av angrepene har blitt utført av landets egne innbyggere, såkalte “homegrowns”. Dette har fått europeiske og også norske myndigheter til å øke fokuset på forebygging av radikalisering, (voldelig) ekstremisme og terrorisme. Utdanningssektoren og også UH-sektoren ses som viktige aktører i dette forebyggende arbeidet, og norske myndigheter ønsker handling fra sektorens side. Med lite forskning å bygge effektive tiltak på, kan det eksisterende politiske ønske om handling i UH-sektoren bli utfordrende å imøtekomme. Det oppstår også dilemmaer ved å forebygge radikalisering i en sektor hvor demokratiske verdier som ytringsfrihet, akademisk frihet, mangfoldstoleranse, og det å være radikal er kjerneverdier. I England har man valgt å ta i bruk en mer kontrollerende forebyggingsstrategi, ved å gi høyere utdanning og lærerne/foreleserne der en lovpålagt rolle om å “se etter tegn” på radikalisering og melde ifra ved bekymring. I Norge fremkommer det en enighet blant politikere og forskere om at man ikke skal innføre kontrollerende tiltak i UH-sektoren. Man frykter at slike tiltak kan føre til en overvåknings- kultur, som kan føre til feiltolkninger, stigmatisering og i verste fall virke kontraproduktivt. Hensikten med denne oppgaven var å få et svar på hvordan universiteter og høyskoler i Norge kan bidra i arbeidet med forebygging av radikalisering, (voldelig) ekstremisme og terrorisme, uten at det går på bekostning av viktige demokratiske verdier. For å besvare dette spørsmålet valgte vi å intervjue ulike relevante aktører i sektoren; lærere/forelesere, eksperter og forskere, beredskapsansvarlige, aktører som jobber med studentvelferd og relevante samarbeidspartnere (Stavanger kommune). Vi har også innhentete informasjon fra Beredskapskonferansen 2018, hvor UH-sektorens rolle i det forebyggende arbeidet mot radikalisering og (voldelig) ekstremisme var temaet. Vi ønsker med denne oppgaven å bidra med mer kunnskap til et felt hvor det per i dag eksisterer lite forskning. I studien kommer det frem at samtlige informanter er skeptiske til å innføre kontrollerende tiltak i UH-sektoren. Informantene er mer positive til å innføre tiltak som i mindre grad går ut over viktige demokratiske verdier, som sektoren søker å beskytte. På bakgrunn av empirien vi har innhentet og teori argumenterer vi for at tiltak som iverksettes i minst mulig grad bør gå ut over viktige demokratiske verdier. Vi konkluderer med at UH-sektoren kan bidra i det forebyggende arbeidet ved å jobbe med; generelle inkluderende tiltak og tiltak som ivaretar studentvelferd og psykisk helse, generelle normdannende tiltak, forskning og formidling, kunnskapsbasert varsling og enkelte sikringstiltak på campus, samt det å samarbeide effektivt med andre relevante aktører. Det er viktig å poengtere at studien ikke kan ses på som generaliserbar, men har som formål å bidra til økt kunnskap om tematikken.