| dc.description.abstract | Kraft- og aluminiumsindustri er to bransjer som innbefatter arbeid med høy risiko og potensiale for ulykker og alvorlige hendelser. Til tross for at statistikken viser nedgang i personskader de siste ti årene, skjer det hvert år alvorlige hendelser med høyt potensiale, livsendrende skader og dødsfall.
Både kraft- og aluminiumsindustri har mål om 0 skader. Tilsvarende stiller arbeidsmiljølovverket klare krav om et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø.
Det at det likevel skjer alvorlige hendelser og personskader, ofte med samme type hendelser og bakenforliggende årsaker, tyder på at vi har utfordringer med å ta læring av hendelser.
Vi synes derfor det er interessant å forske på følgende problemstilling; «Hvordan praktiseres læring av hendelser i aluminiums- og kraftindustri?».
Det er skrevet mye teori innen temaet læring og siden tidlig 70- tallet er det gjort mye forskning innen sikkerhetskultur. Utviklingen har gått fra individ-fokus til at årsaker til ulykker må ses på i en organisatorisk sammenheng. Gjennom teorien har vi forsøkt å belyse problemstillingen fra ulike teoretiske perspektiv. Teoribidraget til studien spenner over tid og geografisk opphav, og inkluderer både veletablerte og nyere teorier innen samfunnsforskning.
For å samle data til studien er det benyttet metodetriangulering i form av spørreundersøkelse og intervju. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 30 respondenter innen kraft- og aluminiumsindustri. For å få et bredt bilde ble undersøkelsen sendt til daglig leder, linjeleder og verneombud, alle med roller i det systematiske HMS- arbeidet. I tillegg er det gjennomført 8 intervjuer av daglig leder ved de ulike virksomhetene.
Læring av hendelser er en viktig del i det aktive og forebyggende HMS- arbeidet. Studien bekrefter god læringskultur i organisasjonene; De viser både vilje og evne til å lære av hendelser. Imidlertid avdekkes det forbedringspotensial i læringsprosessen tilknyttet system og virkemidler, spesielt i forhold til ressurstilgang og implementering og verifisering av tiltak.
Så lenge det skjer ulykker har man en jobb å gjøre, og må stille spørsmål om hvorfor man ikke i større grad evner å bruke læring til å forebygge ulykker og uønskede hendelser. | |
