| dc.description.abstract | Sammendrag
Det overordnede målet med studiet var å bidra til bedring av pasientsikkerheten i ambulansetjenesten.
Temaet i forskningen ble å søke lærdom som kunne bidra til en optimal implementering av innovasjoner i ambulansetjenesten. For å belyse dette ble problemstillingen denne: Hvilke faktorer mener ambulansearbeideren det må tas hensyn til for å lette implementeringen av et nytt informasjonsteknologi-system?
Det ble gjennomført er en eksplorerende, kvalitativ studie, med intervju av 9 ambulansearbeidere, som alle ville få presentert det nye informasjonsteknologi-systemet på sin arbeidsplass.
Teoretisk forankring var todelt. Den ene var pasientsikkerhetsteori, med fokus på resiliens ut fra Hollnagel sin teori om fire ferdigheter, samt 10 kapasiteter presentert av Lyng et al. Den andre teoretiske delen var hovedsakelig modellen fra Klein og Sorra om innovasjon- og implementeringseffektivitet, samt noe fra Bertram et al. som omhandlet implementeringsdrivere.
I lys av det teoretiske rammeverket ble forskningsresultater drøftet sett opp mot forskningsspørsmål.
Studien tok utgangspunkt i informasjonstilgang i ambulansetjenesten i en norsk helseregion. Ambulansearbeideren hadde ikke tilgang til skriftlig og kvalitetssikret informasjon om pasienten sin helsetilstand, annet enn fra tidligere ambulansejournaler. Det var under utvikling et nytt informasjonsteknologi-system som tok utgangspunkt i at ambulansearbeideren fikk tilgang til pasientjournal på vei ut på oppdrag til pasienten. Dette ville gi en helt ny arbeidssituasjon for ambulansetjenesten. Nødvendige helseopplysninger skulle følge pasienten gjennom hele pasientforløpet, fra kommunehelsetjeneste til spesialisthelsetjenesten, der målet var å forbedre pasientsikkerheten. For å nå denne målsettingen var det nødvendig å sikre en optimal implementering av nytt informasjonsteknologi-system.
Hovedfunn fra informanter var at alle var positive til å motta journalinformasjon, da de mente dette ville bidra til optimal behandling av pasienten. Dette var i samsvar med teorien om pasientsikkerhet, som viste betydningen av at tilgang til informasjon sikret resiliens i organisasjonen. Det samsvarte også til implementeringsteori, da felles verdigrunnlag mellom innovasjon og bruker gav lojalitet til- og engasjert bruk av innovasjonen. Samtidig ga informantene uttrykk for bekymring for at man kunne risikere å forhåndsdømme pasienten ut fra tidligere medisinsk historikk. I et forskningsperspektiv ble dette vurdert til å kunne være en ressurs for innovasjonen, hvis kompetanseheving ble støttet av implementeringsledere, da særlig ved å lære av ting som gikk bra. Coaching og positiv resultatvurdering ble introdusert som nye verktøy. Ambulansearbeiderne sin affektive lojalitet bygde opp om alt dette.
Utfordringer som måtte håndteres var klargjøring av roller, forventninger og ansvarliggjøring for bruk av innovasjonen.
Denne forskningen fokuserte på ambulansearbeideren. Det var likevel forsker sin formening at resultatene i stor grad kunne overføres til andre fagområder, da det var generelle temaer som ble omhandlet, og overføringsverdien var stor. Kvalitativ forskning hadde sine begrensninger for generalisering da utvalget var begrenset. Men det gav åpning for utvidelse av tematikk og spørsmål. Dette resulterte i temaet omkring ambulansearbeideren sin følelse av å ikke være inkludert i helsetjenesten.
For å nå den overordnede målsettingen ble konklusjonen at ambulansetjenesten i fremtiden må lære av alt det gode arbeidet de utfører. Nye resultat-verktøy for å håndtere dette må utvikles, kontinuerlig kompetanseutvikling videreutvikles, samt klargjøring av roller og ansvar. | |
