Eldre og underernæring

Abstract

Bakgrunn Underernæring er en av de vanligste og større helseproblemene for eldre pasienter. Underernæring over lengre tid gir økt risiko for sykdom, infeksjoner og øker dødeligheten betydelig. Sykepleiere er i en unik posisjon for å kunne forebygge underernæring hos eldre hjemmeboende pasienter, slik at flere pasienter blir kartlagt på et tidlig stadium og minsker risikoen for et enda mer komplisert sykdomsforløp.

Hensikt Hensikten med oppgaven er å undersøke sykepleiers erfaringer med å forebygge underernæring og fremme god ernæringsstatus blant hjemmeboende eldre pasienter.

Metode Oppgaven er en litteraturstudie basert på analyse av fem fagfellevurderte forskningsartikler. Resultatene fra forskningsartiklene, teori om temaet og egne refleksjoner er bakgrunnen for oppgaven.

Resultater Resultatene viser at det er mangel på ledelsesforankring i kommunen og hjemmesykepleiens ledelse relatert til kartlegging og dokumentasjon av underernæring. Utrygghet og mangel på rutiner utgjør usikkerhet blant helsepersonell om hvem som har ansvar for ernæringskartlegging og tiltak. Det er viktig å kjenne pasientene og deres behov, og ikke minst de mest sårbare pasientene når man skal utføre ernæringskartlegging. Hjemmesykepleien innehar vanskeligheter for å utarbeide ernæringsarbeid, som for eksempel begrenset tid og det å ha hjemmet som en arbeidsplass.

Nøkkelord Hjemmesykepleie, underernæring, kartleggingsverktøy, eldre, forebygging, sykepleier