Pasienter med minoritetsbakgrunn og språkbarrierer i møte med spesialisthelsetjenesten.

Abstract

Bakgrunn Bakgrunnen for denne oppgaven er at det norske samfunnet blir stadig mer flerkulturelt. Gjennom jobb og studier har vi blitt nysgjerrige på hvordan vi kan ivareta etniske minoritetspasienter på en bedre måte.

Problemstilling Hvordan kan sykepleiere forbedre helsetilbudet og øke forståelsen for pasienter fra andre kulturer som opplever språkbarrierer i forbindelse med det norske helsevesen?

Hensikt Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan man som sykepleier kan forbedre helsetilbudet og tilrettelegge for god kommunikasjon for å øke forståelsen til etniske minoritetspasienter som mottar behandling i norsk helsevesen.

Metode I oppgaven er det brukt integrativ litteraturoversikt med systematisk analyse og sammenstilling av 4 vitenskapelige artikler utgitt mellom 2016 og 2021. Artiklene er hentet fra Cinahl og Oria.

Resultater Sykepleiere mangler kunnskap innen interkulturell kommunikasjon og kulturell kompetanse. Det anbefales opplæring til helsepersonell for å forbedre ferdighetene, og videre forskning innenfor feltet. Sykepleierens verbale og non-verbale kommunikasjon er svært viktig i samhandling med pasienten. Sykepleier må gjennomføre en grundig kulturell datasamling og undersøke språkbegrensninger, behov for tolk, sosial støtte og kulturelle hensyn. Korrekt bruk av tolk bidrar til økt selvbestemmelse, større ansvar for egen helse og færre komplikasjoner. Sykepleiere må tilrettelegge for at etniske minoritetspasienter skal motta likeverdig behandling i helsevesenet gjennom riktig bruk av tolk og respekt for andres helseforståelse.

Nøkkelord: Etniske minoritetspasienter, kommunikasjon, non-verbal kommunikasjon, kulturell datasamling, språkbarriere, tolk, informasjon, sykepleie, brukermedvirkning, autonomi, kulturell kompetanse, helseinformasjonsforståelse, kollektivisme og likeverdige helsetjenester