Sykepleierens rolle ved identifisering av postoperative smerter til pasienter med redusert evne til selvrapportering

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn: Når en sykepleier skal identifisere smerte hos pasienter, er det pasienten sin egen oppleves av smerte som skal være styrende. Vi har erfart i klinisk praksis at identifisering av smerte hos denne pasientgruppen er en utfordrende og kompleks handling. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvordan sykepleiere identifiserer postoperative smerter hos pasienter som har redusert evne til selvrapportering i rekonvalesensfasen. Metode: Det ble utført et systematisk litteratursøk i to databaser. Det ble anvendt tre kvantitative artikler og en kvalitativ artikkel. Artiklene er fra et sykepleieperspektiv. Oppgavens metodedel tar utgangspunkt i Fribergs (2022) systematiske litteraturoversikt.

Resultat: Sykepleierne forteller at observasjoner av fysiologiske parametere og tolkning av pasientens atferd er hovedfokuset når de jobber med å identifisere smerte hos denne gruppen pasienter. Sykepleierne oppgir også kunnskap, sykepleieferdigheter og holdninger som en nødvendighet for å gjennomføre tilstrekkelig identifisering av smerte. Sykepleierne viser at de har god kunnskap på enkelte områder, men at identifisering av smerte fortsatt er preget av mangel på kunnskap og usikkerhet. Studiene tar opp viktigheten av kunnskap, erfaring og holdninger hos sykepleierne når man skal identifisere smerte hos pasienter.

Konklusjon: Det er behov for at sykepleiere fokuserer på økt kunnskap, erfaringer og holdninger knyttet til identifiseringen av postoperativ smerte hos pasienter med nedsatt evne til selvrapportering. Gode rutiner og kunnskapsbasert fokus kan gi sykepleiere veiledning til å ta det riktige valget. Det er behov for et kartleggingsverktøy som kan sikre at sykepleiere ikke lar deres erfaring og følelse påvirke det sykepleiefaglige valget overfor pasienten negativt.