| dc.description.abstract | Bakgrunn: Ifølge Helsedirektoratet (2022a) har om lag 80% av alle sykehjemspasienter på langtidsavdeling en form for demenssykdom. Da gjennomsnittlig levealder øker, og forekomsten av demens øker med alderen, vil man se at antallet mennesker med demens vil stige. Helsedirektoratet (2022a) oppgir at antallet demente trolig vil fordobles innen 2040.
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å utforske sykepleiers kompetanse innen identifisering av smerte hos demente sykehjemspasienter.
Metode: I denne oppgaven er det brukt integrativ litteraturoversikt. Det har blitt brukt 5 artikler hvorav tre er kvantitative og to er kvalitative. Funnene fra disse studiene samt relevant bakgrunnslitteratur ligger til grunn for denne oppgaven. I siste del av oppgaven er også egne refleksjoner lagt til.
Resultat: Funn fra studiene viser at sykepleier har lite kunnskap om smertekartlegging hos den demente pasient. De har ikke tilstrekkelig kjennskap til smertekartleggingsverktøy som er laget for denne pasientgruppen. MOBID viser seg å være et pålitelig smertekartleggingsverktøy sammenlignet med legers kliniske vurdering. Noen sykepleiere opplever det utfordrerne å smertelindre disse pasientene, da det i noen tilfeller oppstår etiske problemstillinger. Konsekvens av ubehandlet smerte hos den demente pasient er redusert opplevelse av livskvalitet, økt risiko for depresjon og nevropsykiatriske symptomer.
Konklusjon: Bruk av MOBID-2 bør implementeres på sykehjem. Sykepleier har ansvar for egen fagutvikling. Ledelsen bør tilrettelegge for dette, eksempler på hvordan dette kan gjennomføres er å ha fagdag, faglunsj, studiedag, nettbaserte kurs, ha tilgjengelig faglitteratur på avdelingen. Annerledes fordeling av arbeidsoppgaver på avdelingen kan bidra til at sykepleier får tid til å utøve smertekartlegging og lindring.
Nøkkelord: Demens, smerte, smertekartlegging, smertekartleggingsverktøy, identifisering, sykehjem, MOBID-2, sykepleier, personsentrert omsorg. | |
