| dc.description.abstract | SAMMENDRAG
Bakgrunn: I Norge i dag er det 400 personer som til enhver tid lever med ALS. Denne sykdommen fratar gravis pasienten funksjonen over egen kropp, samtidig som han er fullstendig klar over hva som foregår. Av disse pasientene er det flere som har et utrykt ønske om å dø, men slik lovverket er i dag har de ikke mulighet til å få sitt ønske oppfylt. Dette er et vanskelig dilemma å stå i som sykepleier da det er tungt å forholde seg til pasienter med et dødsønske man ikke har lov å gjøre noe med.
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å belyse hvorfor enkelte ALS-pasienter kan ha et ønske om aktiv dødshjelp. Vi ønsker og å sette fokus på utfordringer helsepersonell står i når det kommer til aktiv dødshjelp og palliasjon, og hvordan man som sykepleier kan tilrettelegge for en verdig avslutning på livet.
Metode: Oppgaven bygger på en integrativ litteraturoversikt, med utgangspunkt i seks fagfellevurderte artikler. Analysearbeidet er gjort etter Fribergs analysemodell, med hovedfokus på resultatdelen der samtlige artikler er kvantitative. Resultatene fra forskningsartiklene, relevant teori og egne refleksjoner utgjør grunnlaget for besvarelsen.
Resultat: I resultatene kommer det tydelig frem mangel på palliative løsninger og frykt for det å snakke om død og palliasjon. Hovedgrunnene ALS-pasienter har for sine ønsker om aktiv dødshjelp bunner i tap av livskvalitet, kontroll over eget liv, det å være en byrde og frykt for å dø av kvelning, selv om dette er svært lite sannsynlig. Helsepersonell føler seg ikke kompetente nok til å gi ALS-pasienter tilstrekkelig palliasjon. De er redde for å være den som igangsetter dødsprosessen hos pasientene og lede dem inn i døden. Og selv om flertallet er positive til dødshjelp er det mange som ikke kunne utført handlingen selv.
Konklusjon: Både sykepleier og pasient trenger bedre kunnskap om sykdomsforløpet som kommer ved en ALS-diagnose. Det å klare å snakke om døden og kartlegge pasientenes behov tidlig nok er essensielt for å klare å behandle denne pasientgruppen best mulig. Det er også per i dag for dårlige palliative løsninger, og det behøves mer forskning rundt både kartlegging og lindring av smerter og palliasjon. | |
