| dc.description.abstract | Bakgrunn: Flere og flere pasienter som får en inkurabel sykdom lever lenger med sin sykdom. Den palliative behandlingen står dermed sentralt og er viktig hos mange pasienter. Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) er et kartleggingsverktøy som hjelper helsepersonell med å kartlegge symptomer, men hvilken rolle spiller sykepleierne i bruken av ESAS. Dette temaet ønsker vi å belyse ytterligere, og mener er viktig for den palliative behandlingen pasientene får.
Hensikt: I oppgaven ønsker vi å finne ut hvilken rolle sykepleierne har i møte å kartlegge symptomer, og vi ønsker å sette søkelys på sykepleiernes erfaringer med bruken av ESAS til palliative pasienter. Studien tar for seg hvordan skjemaet fungerer, viktigheten av god kommunikasjon, og hvordan kunnskap og rutiner har noe å si for hvordan ESAS fungerer i praksis. Problemstillingen er: «Sykepleiernes rolle ved symptomkartlegging og bruken av ESAS til pasienter i palliativ fase.»
Metode: Studiet er en litteraturstudie basert på̊ fem ulike forskningsartikler. To av artiklene er kvalitative, hvorav en er kvantitativ og en er både kvalitativ og kvantitativ.
Resultater: Sykepleierne anser ESAS som et godt verktøy for å kartlegge symptomer, og et skjema som åpner for samtale mellom pleier og pasient. Til tross for gode resultat om ESAS som kartleggingsverktøy står mangel på rutine og kunnskap sentralt i bruken av ESAS i praksis.
Konklusjon: Sykepleierne har en viktig rolle i møte med palliative pasienters symptomer, og kan ved hjelp av tidlig bruk av kartleggingsverktøy finne symptomene og effektivisere behandlingen. Mangel på undervisning og engasjement, gjør at mangelfull rutine og kunnskap fører til at ESAS ikke blir fulgt opp på en systematisk og god måte blant sykepleierne. | |
