| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn: I psykiatrisk behandling viser pasientundersøkelser at kroppens fysiske helse fortsatt blir lite vektlagt, selv om fysisk aktivitet er ansett som en egnet metode for hjelp til selvhjelp ved psykiske lidelser, og har positiv effekt på symptomer ved depresjon (Danielsen, 2021, s.6; Martinsen, 2018, s.26).
Hensikt: Tilegne oss mer kunnskap og få en dypere forståelse for hvordan man som sykepleier kan fremme psykisk helse hos pasienter med depresjon, ved å tilrettelegge for fysisk aktivitet i naturen.
Metode: Vi har gjennomført en litteraturstudie basert på fire kvalitative studier. Vi har benyttet modell for analyse av Friberg, og sortert data i nye hoved- og underkategorier ut ifra vår problemstilling.
Resultat: Vi kom frem til tre hovedkategorier og fem underkategorier. Hovedkategoriene individuelle faktorer, sosiale faktorer og fysisk aktivitet i naturen kom frem som viktige faktorer for at sykepleier skal kunne fremme den psykiske helsen hos pasienter med depresjon, ved å tilrettelegge for fysisk aktivitet i naturen.
Konklusjon: Fysisk aktivitet i naturen ser ut til å ha en helsefremmende effekt for pasienter med depresjon. Å ta hensyn til depresjonens forløp, utfordringer knyttet til depresjonen og pasientenes preferanser, samt hjelpe pasienten å finne meningsfulle aktiviteter, kom frem som viktige faktorer for å tilrettelegge for fysisk aktivitet i naturen. Aktiviteter i naturen ser ut til å bidra til glede og tilstedeværelse for pasient og sykepleier. Rollene mellom pasient og sykepleier kan bli mer likeverdige i naturen, som trekkes frem som en viktig faktor i relasjonsbygging.
Nøkkelord: Psykisk helse, depresjon, friluftsliv, natur og fysisk aktivitet, sykepleie | |
