| dc.description.abstract | Bakgrunn
Barn er sårbare og komplekse pasienter som hvert år utgjør en stor andel av alle innleggelser
på sykehus. Tillit mellom sykepleier og det syke barnet kan bidra til å optimalisere,
individualisere og kvalitetssikre helsehjelpen etter barnets behov og beste. Det er på bakgrunn
av dette et særlig behov for kompetanseheving og satsing på forskning på hvordan
sykepleieren bør samhandle med foreldre for å etablere tillit til barn.
Hensikt
Hensikten med oppgaven var å belyse betydningen av sykepleierens samhandling med
foreldre i etableringen av en tillitsfull relasjon til barn som var innlagt på sykehus.
Metode
Vår integrative litteraturoversikt tok utgangspunkt i analysering av tre kvalitative-, og to
kvantitative studier. Metoden som ble benyttet var Fribergs analysemodell, hvor vi gjennom
sortering av enkeltdata sammenfattet til en ny helhet. Resultatene fra studiene og relevant
teori utgjorde grunnlaget for oppgaven.
Resultater
Resultatene konstaterte at tillit var av betydningsfull verdi i behandlingen av barn innlagt på
sykehus. Sykepleieren har i samsvar med yrkesetiske retningslinjer et ansvar i å etablere en
relasjon basert på tillit til barnet som pasient, og resultatene viste at samhandling med foreldre
var av stor nytteverdi i denne prosessen. Funnene i oppgaven påpekte sykepleierens allsidige
rolle i å identifisere og ivareta foreldrene og barnets individuelle behov. For å kunne dekke
dette behovet var kommunikasjon og medbestemmelse, samt støtte i å mestre foreldrerollen
av tillitsbyggende betydning.
Nøkkelord:
Sykepleie, barn, tillit, samhandling, foreldre, foreldreinvolvering, sykehus | |
