| dc.description.abstract | Bakgrunn: Forskningsartikler og medieoppslag viser til at man kan være mer utsatt for å utvikle spiseforstyrrelser i dagens digitaliserte verden. Anorexia Nervosa er en kompleks spiseforstyrrelse som medfører høy dødelighet og fysiske/psykiske plager. Anorexia Nervosa er ifølge litteraturen vanskelig å komme seg ut av i et senere forløp, og vi ønsker derfor å se nærmere på hva en sykepleier kan bidra med i behandlingsfasen.
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å få økt kunnskap om hvordan sykepleier best kan ivareta pasienter med Anorexia Nervosa i behandlingsfasen.
Metode: Oppgaven baseres på fem kvalitative forskningsartikler, der det er brukt integrativ litteraturoversikt som metode. Vi har i tillegg anvendt relevant teori, forskningsartikler og egne refleksjoner i drøftingen.
Resultat: Forskningsartiklene tyder på at behandlingsfasen for personer med Anorexia Nervosa er kompleks og ressurskrevende, både for helsevesenet og pasientene selv. Noe som gjentas i teori og forskningsartikler er viktigheten av å fange opp tidlige tegn og dermed øke sjansen for bedring. Gode relasjoner kan spille en vesentlig rolle i forhold til triggere/utløsere, behandlingsfasen og perioden etter behandling.
Konklusjon: Behandling av Anorexia Nervosa er en omfattende prosess der hver pasient og helsepersonell har et unikt samspill. Det er viktig at helsepersonell skaper gode relasjoner med pasienter med Anorexia Nervosa. Samt at helsepersonell evner å ta opp temaer ved tidlige tegn på sykdommen. Å bruke seg selv som et verktøy i møte med pasienten vil kunne ha en positiv effekt der tillit bygges. Hva som defineres som “recovery” vil variere, men med god kommunikasjon og gjensidig forståelse vil man enklere kunne sette et felles mål for både pasient og helsepersonell. | |
