| dc.description.abstract | Bakgrunn: Omtrent 15 millioner spedbarn blir født prematurt årlig på verdensbasis. Dette utgjør den største helsetrusselen blant nyfødte i industrialiserte land. Med stadig bedre behandlingstilbud kan spedbarn som i dag er født etter et 23 ukers svangerskap overleve. Langvarige sykehusinnleggelser hos premature fører derimot til begrenset foreldre-spedbarn interaksjon. Dette kan videre føre til forstyrrelser av barnets utvikling samt vanskeligheter med tilknytningsprosessen mellom spedbarnet og foreldrene. Gjennom oppholdet på nyfødt intensivavdelingen har foreldrene behov for hjelp fra sykepleierne i tilknytningen til deres premature spedbarn.
Hensikt: Oppgavens hensikt er å belyse sykepleierens rolle i tilrettelegging for tilknytningen mellom premature og deres foreldre på nyfødt intensivavdeling.
Metode: En integrativ litteraturoversikt ble benyttet som metode. Fire kvalitative og to kvantitative studier er analysert etter Fribergs analysemodell. Hovedfunnene er logisk kategorisert og sammen med relevant teori utgjør dette grunnlaget for oppgavens besvarelse.
Resultater og hovedkonklusjoner: Foreldrene hadde behov for oppmuntring, støtte og nærvær fra sykepleierne. Det ble avdekket at kunnskap bringer trygghet og at undervisning om foreldrevarhet samt bekreftende kommunikasjon fra sykepleierne styrket tilknytningen. Et gjennomgående funn var at foreldre-spedbarn interaksjoner, fysisk kontakt og kengurumetoden fremmet tilknytningsprosessen mest. For å tilrettelegge disse stundene kan sykepleierne skape rom og bane vei. Deltakelse i daglig omsorg ble for foreldrene en invitasjon inn i foreldrerollen. Sykepleiernes rolle på nyfødt intensivavdeling i tilrettelegging av tilknytning mellom premature spedbarn og deres foreldre er omsorgsbærer og støttespiller, underviser og informant, tilrettelegger av tilknytning og forsvarer av autonomi.
Nøkkelord: Foreldre, integrativ litteraturoversikt, litteraturstudie, premature spedbarn, sykepleierens rolle, tilknytning, tilrettelegging | |
