Arkeologisk og naturvitenskapelig undersøkelse av hus fra yngre romertid og folkevandringstid på Løland gnr. 247 bnr. 2 i Sandnes kommune, Rogaland (id. 219567)

Abstract

Fra april til august 2021 gjennomførte Arkeologisk museum, UiS, ei utgraving på garden Løland, gr. 247 bnr. 2, i Sandnes kommune. Bosettingssporene registrert av Rogaland fylkeskommune i 2016 (Frækhaug 2016) ligger på ei terrasseflate ovenfor Espedalselva i Espedal (id. 219567). Lokaliteten er en fortsettelse av bosettingssporene undersøkt av Arkeologisk museum i 2007 (id. 95308). Da som nå er bakgrunnen for undersøkelsen en utvidelse av masseuttaket tilhørende NCC Roads. Det viste seg å være svært varierende bevaringsforhold innenfor undersøkelsesområdet. Innenfor store deler av feltet var den svært steinete og aurholdige undergrunnen preget av nedpløying og større inngrep i forbindelse med jordbearbeiding. I nordvestlig hjørne av feltet ble det imidlertid påvist bedre bevarte lommer der det ble funnet et verkstedhus med rester av gulvlag, tilgrensende dyrkingslag og avfallslag. Sistnevnte viser til ulike deponeringer av avfall fra samtidig bebyggelse like ved, noe som sjeldent finnes bevart og gjøres til gjenstand for utgraving ved flateavdekkinger i regionen. Likeledes er verkstedhuset fra folkevandringstid, med gulvlag, kullag og et høyt antall ildsteder, oppsiktsvekkende godt bevart og har således stort potensiale for framtidig forskning. Parallelt med verkstedhuset ble det undersøkt en tilhørende hovedbygning med et ekstra oppholdsrom for mennesker i østlig ende, bak fjøset. Videre ble det undersøkt to bygninger fra yngre romertid; et langhus tolket som hovedbygning med en tilhørende firestolperbygning. I feltets nordvestlige hjørne ble det funnet stolpehull tolket som østlig ende av et hus fra yngre romertid påvist på andre siden av bruksskillet i 2007. De fem identifiserte bygningene fra eldre jernalder undersøkt i 2021 må ses i sammenheng med de seks bygningene påvist på samme terrasse i 2007 (Gil 2007). De omfattende botaniske analysene viser lite variasjon i avlingene med en dominans av bygg og havre. I de to best bevarte bygningene fra folkevandringstid er det moderat høy til høy frøtetthet, men lav korntetthet, noe som kan peke i retning av mindre vekt på korndyrking i et høytliggende område med lett tilgang til vide beiteområder og varierte utmarksressurser (Dahl, 2022).