Når barn blir pårørende

Abstract

Bakgrunn: Omkring 3500 - 4000 barn opplever hvert år at en forelder får kreft. Forskning viser at barn som pårørende til foreldre med kreft vil ha en forhøyet risiko for å oppleve ulike psykiske og fysiske utfordringer. I pasienters sykdomsforløp har sykepleier medansvar for ivaretakelse av barns behov. Likevel opplever vi at dette ofte blir bortprioritert, og vi ønsket dermed å utforske grunnene til dette. Problemstillingen ble da: Hvilke behov har barn som pårørende til palliative kreftpasienter, og hva gjør at sykepleiere ikke klarer å dekke disse behovene?

Hensikt: Hensikten med oppgaven er å belyse barns behov som pårørende til palliative kreftpasienter, og finne ut hvorfor sykepleierrollen ofte ikke strekker til i dag.

Metode: Oppgaven er en integrativ litteraturoversikt med kvalitativ tilnærming. Etter søk gjort i anerkjente databaser ble seks artikler utvalgt, der to av artiklene er fra barns perspektiv og de resterende fire er fra sykepleieres perspektiv. Alle artiklene har brukt en kvalitativ metode. I tillegg er resultatene støttet opp av ulik teori og egne erfaringer.

Resultater: Fra barns perspektiv fant vi ut fant at barna opplever en konstant frykt som pårørende til en palliativ forelder, der underkategorier er deres behov for informasjon, støtte og oppfølging, og et behov for inkludering i forelderens sykdom. Fra sykepleiers perspektiv fant vi at mange sykepleiere har en følelse av at de ikke når frem til barna, med underkategorier som ansvarsfraskrivelse, mangel på kompetanse og erfaring, og lite støtte fra ledelsen.

Nøkkelord: Barn som pårørende, kreft, palliasjon, behov, sykepleie.